Jeg nærmet meg frykt- og grøntavdelingen. Jeg fikk skylapper og kjente pulsen øke. Jeg kunne høre veilederen min fra Sjøkrigsskolen som en indre stemme: «Det er utenfor komfortsonen at læring finner sted». Der var jeg. Langt utenfor. Her skulle det læres.

Forspillet til det som ventet meg hadde startet kvelden før. Og det var ikke sånn forspill som man gjerne håper på litt utpå kvelden. Etter ei fin helg med pizza, potetgull og lasagne til middag hadde fruen planlagt «sunne og næringsrike alternativer» for de neste fjorten dagene. Alt jeg hørte var «bla, bla, grønnsaker og bønner».

– Kan ikke du bare svinge innom butikken etter at du har hentet i barnehagen i mårra?

Det var formulert som et spørsmål, men tonelagt som en ordre. «Svinge innom?». Handlelisten var skrevet på et A3-ark. Skrift på begge sider.

Selvsagt kjære.

Jeg plasserte babyen oppi vogna og brettet ut veikartet for fred. Sharonfrukt stod det øverst på lista. Der var vi gang. Det kunne startet med noe kjent som banan eller eple, men nei da, rebusen startet med frukta til en avgått israelsk statsminister. Jeg fryktet fortsettelsen. Hjertesalat var nummer to. Hjertet mitt sank i brystet, men det hjalp ikke på pulsen. Den bare økte ytterligere. Dette ville bli en lang tur.

Jeg fant fram en penn og krysset av punkt tre på lista, minimais. Det fant jeg ikke, så jeg tråkket en tur bort i hermetikkreolen for å finne. Der fant jeg i samme slengen både cherrytomater og pærer. Jeg mente å ha hørt noe nedlatende om hermetikk, men handlearket ga ingen spesifikasjoner.

Tilbake i Edens hage, stampet jeg tre runder på leting etter vårløk. Langt utpå høsten. Midt i runde fire ble jeg oppmerksom på en liten grønn kasse nede ved gulvet hvor løken skulle befunnet seg. Jeg krysset fornøyd av på lista med en smiley. Utsolgt var utenfor min kontroll.

Gressløk var det neste punktet. Det befant seg selvsagt ikke i nærheten av kassen til vårløken, selv om navnet skulle tilsi at de var i relativ nær familie. Sikkert flyttet hjemmefra. Gressløken minte meg på den eneste gangen jeg har blitt fersket i å ha vært på slang. Mamma tok meg med lommene var fulle av gressløk. Der har du slang. Gressløkslang. Barn er dumme. Jeg snuste inn lukten av gressløken og mimret tilbake til scenene som utspant seg da tyveriet ble avslørt. Tatt for tyveri i en alder av ti år, da passerer livet i revy, mens ukepenger, lørdagsgodterier og utetid – med andre ord alt som betyr noe, bare forsvinner som mygg for sola. Sammen med mamma måtte jeg gå bort til fru Trondvoll og beklage at jeg hadde stjålet gressløk. Aldri spist det før, aldri siden. Men nå skulle jeg tydeligvis til pers igjen.

Babyen rev meg ut av dagdrømmen. Hun hadde fått fatt på en grønn sak som lignet på en potent agurk, men som ikke sprutet like mye. Denne hadde hun bestemt seg for å spise. Jeg lot henne holde på.

Hun hyggelige dama i butikken hjalp meg med spinat og ruccula, men da jeg spurte etter både papaya og litchi, passet hun på å fortelle meg at dette var en selvbetjent dagligvarebutikk. Hun visste nok heller ikke hva det var.

De tre neste punktene på lista fortonet seg som en spøk fra fruen sin side: stangselleri, stilkselleri og knollselleri. Jeg lo litt av spøken. Jeg fant tre busker i salathylla og satte fornøyd tre kryss på lista. Jeg regnet med at jeg nok kunne skylde på feilmerking i butikken på minst et par punkter.

De to neste punktene tok jeg meg ikke bryet med å prøve å finne en gang. Pastinakk og artisjokk hørtes ut som noe fra en jernvarehandel, så jeg antok det hele berodde på en feil.

Innhøstinga ble avsluttet med å plukke med meg ytterligere et par utvekster som jeg ikke visste hva var. Det var et par frukter jeg ikke hadde funnet, så jeg satset på at minst en av dem kunne være squash eller asparges (fersk).

Jeg lette også lenge etter det jeg trodde var 7 eddik, men da jeg kom hjem kunne fruen oppgitt avsløre at det dreide seg om reddik. Ikke at den opplysningen hadde hjulpet nevneverdig.

Noen sier at utvalget i norske dagligvarebutikker er så dårlig sammenlignet med utlandet. Da tenker jeg at jeg blir boende her.

fruktoggrontmedfarger