Gjennom tre sesonger denne høsten har jeg beundret den veltrente overkroppen til Cedric i The Wire. Han mørkhudede politiløytnanten, hvis det er lov å si uten å bli beskyldt for å være både det ene og andre? Muskelspillet har inspirert meg til et forsøk på å endre egne treningsvaner.

Hyllene på sportsbutikken var fulle av pulver, sjokolade og gymmatter. Store apparater og kofferter fulle av manualer. Blikket falt etterhvert på et lite hjul med en stang gjennom. Lettvint. Mannen på bildet på eska hadde overbevisende mage-, bryst- og armmuskler, så jeg falt øyeblikkelig ned på treningshjulet til 99 kr. Jeg hadde aldri tidligere prøvd et sånn hjul, og det kunne nok helt sikkert forklare hvorfor jeg ikke så ut som han på eska. Her skulle det bygges kropp.

hjul02

Hjemme oppdaget jeg at fraværet av introduksjonsvideo eller illustrasjonstegninger var fullstendig. Jeg ble rådvill. Jeg så på hjulet med stanga som gikk i gjennom. Hjulet ble i sin tid oppfunnet for framdrift, så jeg konkluderte med at treningsmetoden måtte innebære en form for forflytning.

Jeg satte meg ned på knær og forsøkte meg forsiktig fram. Jeg holdt hjulet mens det skled rolig framover. Jeg strammet magemusklene og kontrollerte rullingen. Det ble tyngre desto lenger ned jeg kom. Plutselig klasket jeg i gulvet. Det var slutt på kreftene. Nesen skrapte mot gummien i hjulet på vei ned og haka dunket i parketten. Jeg lå jeg der så lang jeg var, med et hjul fullt av neseblod mellom hendene. Jeg følte meg dum. Var dette alt?

hjul01

Jeg reiste meg opp og så ned på hjulet med stanga stukket gjennom. Perverse apparat.

Jeg lukket øynene og tenkte på Cedric. Jeg bestemte meg for ett forsøk til. Ned på knærne og rolig ut i flat stilling. Jeg ble liggende og tenke. Det eneste jeg klarte å røre på var beina. Jeg trakk dem innunder meg. Derfra kunne jeg rulle framover igjen. Jeg hadde skjønt det!

Jeg forflyttet meg framover som en larve. Trillet framover på hjulet, trakk bena innunder meg. Gjentok bevegelsene. Først sakte, deretter litt raskere. Det kjentes helt riktig. Det verket i både mage, armer, albuer og knær. Jeg følte hvordan musklene vokste på meg. Selvsagt var dette riktig. Trening og framkomstmiddel. Genialt.

Hellig overbevist om at menneskene har utviklet seg fra larvene, kjente jeg på den herlige autentiske følelsen av å komme tilbake til røttene. Jeg tok en runde rundt stuebordet. Fortsatt ikke helt utslitt, larvet jeg inn på kjøkkenet. Det gjorde ingenting at jeg skallet hodet inn i kjøleskapet. Jeg bygde kropp.

Neste gang blir det med hjelm. Målet blir å larve til jobb. Det gjør sikkert Cedric.

larve