Det har i det siste gått en del debatter om kjønnsnøytrale leker, bøker tilpasset de forskjellige kjønn og jente- og guttefarger. Med tre jentebarn i huset har jeg nok sovet litt i timen. Latt det gå litt langt.

Den verste måten å bli vekt på, foruten å få en mobiltelefon slått over nesen, er å bli vekt med en naken Barbiefot inn i øyet med det påfølgende spørsmålet: «Kan du lukke kjolen på Barbiedukka mi?». De usannsynlig udimensjonerte skapningene skal ikles noe som Hugh Hefner ville kategorisert som vulgært. Hele opptrinnet byr meg i mot. Dessuten er det plent umulig å lukke de åletrange kjolene over de steinharde plastikkpuppene.

barbie_bein_small

Hadde bare disse anorektiske fremstillingene holdt seg til dukkeformatet. Men nei da, de har mutert og finnes både som Barbiebøker, Barbiespill og Barbiefilmer. Alltid med blondt hår. Vi har ei Barbiedukke med svart hår, men hun ligger nederst i en skuff. Med skaut.

Søndag ble en av de dagene man ikke venter på, men får tildelt innimellom. Formen og humøret var under gjengs, etter å ha gjennomført en runde med omgangssyke dagen før. Runden var ikke helt over og mannesyken rev og slet i kroppen da jeg våknet med en Barbiefot innpå øyeeplet. Datter nummer to, toeren, måtte ha hjelp. Den rosa Barbiebørsten satt fast i Barbiehåret.

Vel oppe av senga konstaterte jeg tidlig at formen ikke tilsa noen sunne familieaktiviteter denne dagen. Etter å ha avslått gode forlag om skitur, aketur, kinobesøk og badeland, klarte jeg å framforhandle en avtale om film på tv. Jeg prøvde fortvilet å argumentere for både «Cars», «Shrek» og «Istid», men kreftene strakk ikke til. Vi endte opp med en rosa film. Jeg tror den het «Barbie og Drømmen om Enhjørningenglevingestøveventyret». Eller, det er ikke helt sikkert forresten.

Utmattet med febersmerter og pågående dehydrering, ble jeg liggende foran tv`n i slumrende tilstand. Barbie danset bekymringsløst rundt på pipestilkene sine og meddelte selvfølgeligheter og moralsk lavmål. I en overmaterialisert verden var Barbie dronningen og alle problemene hun stod ovenfor ble løst ved hjelp av smisk, utseende og englevingestøv. Øynene mine gled igjen. I det fjerne hørte jeg toeren og storesøstra krangle om hvem som skulle være Barbie.

Jeg var Ken. Ken svevde mellom drøm og virkelighet. Med ett stod jeg sammen med Barbie på stranda i solnedgangen. Barbie var ikledd en vakker rosa aftenkjole og høyhælede sko. Jeg hadde badeshorts. Jeg så nedover den muskuløse kroppen min. Borte var både sjenerende hårvekst og brystvortene mine. Jeg tittet ned i shortsen. Tissen min var erstattet av kroppsintegrert gylf. I hudfarge. Jeg våknet til da jeg kastet opp inni munnen.

Storesøstra så at jeg hadde noen utfordringer og tilbød seg elskverdig å lese for meg. Barbiebok. Det var da det brast. Opphopningen av Barbiefloskler, Barbieoverfladiskhet og Barbiematerialisme ble i kontrast til de verdiene jeg ønsker å overføre til mine barn, for mye. Jeg måtte ta grep.

Det ble et stort bål. Kritikkverdig stort. Den kritikken tar jeg.

barbiefire01_small