«Kloink!» sa det. Eller «Kling!». Det var ikke så lett å høre. «Rasmus og verdens beste band» sang om puppan til pappa tett oppunder maksgrensen av volum på bilstereoen.

Jeg hadde rygget den gule IKEA-tilhengeren rett inn i skiltet som viste hvor tilhengerne skulle stå. Føler jeg nailet den ganske godt. Jeg gikk bak for å ta ut restene av «Brimnes del 1» som var tapet sammen med gaffatape inni det som en gang var en kartong tilpasset innholdet. Hele bunten så ut som et forvokst pinnsvin etter en runde i vaskemaskina. I en forvokst vaskemaskin, må vite.

ikea2

Skiltet jeg hadde rygget inn i låste selvsagt døren på hengeren, så det ble en ekstra tur inn i bilen for å jokke fram én meter. Etter noe om og men, fikk jeg lempet «Brimnes del 1» opp på en tralle og trallet meg inn til «Bytte og Retur». Seksåringen jeg hadde med meg vibrerte av utålmodighet, så jeg stakk i henne en hundrelapp og ba henne kjøpe seg softis og vente.

Kølapp. 595…596…597…Meg.

– Hei.

– Hei.

– Jeg var her i går og kjøpte tre senger, fordi jeg har tre unger og vi syntes det var en god ide at alle har like senger. Og siden de var på tilbud… Vel du skjønner.

– Klart det.

– Vel, nå skal du høre. I går bar jeg tre stykk Hemnes ut i IKEA-hengeren på egen hånd, kjørte dem hjem og bar dem inn i huset. Vet du hvor tunge de er?

– Nei.

– Ikke jeg heller, men tunge er de. Og hver seng består av tre deler. Det er faktisk kjernen av problemet, men historien har ikke kommet helt dit enda. Tre ganger tre er i alle fall ni. Det vet vi. Og at ni pakker er mye bæring vet vi også.

Dama i gule og blå striper nikket samtykkende. Jeg tok sats og fortsette:

– Jeg synes ikke IKEA-puslespill er kjempemorsomt. Spesielt ikke når det må skje på et barnerom uten tv, samtidig som det går en fotballkamp på tv som jeg lett kunne sett. Men jeg bygde. Pakke 1, pakke 2 og pakke 3. Jeg bygde, skrudde, pakket opp, skrudde mer med den lille unbrakonøkkelen, sjekket tegningen og skrudde. Noe var ikke helt som det skulle.  Men IKEA gjør ikke feil, så jeg sjekket tegningen og skrudde mer. Tiden gikk. Blodet strømmet fra fingrene. Jeg måtte finne fram drill, lim og tape for å få det til. Selv om tegningen ikke nevnte bruk av noen av remediene. Til slutt var det endelig var det tomt for deler. Jeg sank sammen på gulvet.

ikea4

Ekspeditøren kikket diskret på klokken. Jeg var ikke ferdig:

– Jeg satt borte i et hjørne og kikket utover fanteriet av en seng som jeg hadde skrudd sammen. Det lignet mer på en strekkbenk som ble brukt til tortur i middelalderen. Det var da jeg plutselig ble sånn passelig. Jeg oppdaget at på den ene eska stod det «Brimnes». Brimnes! Tre timer hadde jeg brukt. Men tror du jeg hadde klart å få to pakker Hemnes og en pakke Brimnes til å ligne på en seng? Og synes du senger bør ha så like navn som Hemnes og Brimnes, være pakket inn i helt like brune esker og ligge ved siden av hverandre på lagret?

ikea1

Spørsmålene var retoriske, så gulskjorta unnlot å svare. Jeg fortsatte:

– Så i dag har jeg kjørt til IKEA for å låne en henger, kjørt hjem, lempet kråkereiret «Brimnes del 1» inn i hengeren, kjørt tilbake til IKEA, rygget på en stolpe og kjempet hele briksen inn til deg.

– Ok, jeg går ut fra at du vil ha med deg riktig pakke hjem da?

Luften gikk ut av meg. Ingen krangling? Ingen diskusjon om skyld? Hvem som hadde hentet fra feil hylle? Ingen trussel om å snakke med sjefen til noen? IKEA altså.

– Ja takk.

Jeg kjørte hjem med «Hemnes del 1», lempet det av hjemme, kjørte tilbake til IKEA og leverte tilhengeren. Plukket tilfeldigvis opp hun som hadde kjøpt IKEA-is for hele ukelønna. Ikke at jeg hadde glemt henne helt forrige gang, jeg hadde riktignok hatt en merkelig følelse av at det var noe. Dessuten holder IKEA åpent til lenge etter sengetid, så jeg ville oppdaget det før barnevernet ble koblet inn uansett.

Så bars det hjem for å bygge seng. En seng, senga, flere senger, alle sengene. Det kom til å bli en sen kveld. Ute i gangen hørte jeg en seksåring som kastet opp softis. Oppi den åpne pakningen av «Hemnes del 1».

ikea3