da damene dro

Vi er på ferie i Danmark sammen med et vennepar som også har tre unger. Pluss våre tre. Det blir seks unger det. Det er mange unger.

På ettermiddagen i går hadde fruene bestemt seg for at de skulle gjøre noen «nødvendige innkjøp». Det ble ikke akkurat avholdt noe demokratisk allmøte først, kun et kort infomøte med enveiskommunikasjon. Alt skjedde så raskt. Tilbake stod to menn og seks barn i alderen 0-9 år.

Vi smilte nervøst til hverandre. Så brast verden slik vi kjente den fra før.

Vi bestemte oss for å ta med hele kompaniet ut i hagen. Siden været i Danmark er som sommerværet i Norge anno 2015, tok det rundt en halvtime før alle var oppstilt i jakker, støvler og luer.

Far nummer to valgte å starte uteseansen med et loddrett vristspark over tverrliggeren og ut i brennesleland. «Jeg skal bare finne ballen», sa han og forsvant inn i skogen.

En-to-tre-fire-fem-seks. Jeg hadde alle. Stressnivået var høyt. Jeg prøvde å samle dem om et parti krokket. Jeg fordelte køller, baller og bøyler. En-to-tre-fire-fem… Vi fikk ikke satt opp den første bøylen før førstemann var på full fart rundt huset med en kølle og to røde baller. Jeg sendte de to største etter for å bringe ballene og rømlingen tilbake.

Fem lange minutter gikk. Med unntak av en rød kule som kom flyvende over taket, dukket ingen opp. Jeg trillet en barnevogn med tennene og en unge i hver arm rundt huset for å se etter dem. Jeg fant den første liggende blødende i veibanen med rulleskøyter. Under ungen lå det en sparkesykkel. En-to-tre-fire-fem-seks. Jeg innførte umiddelbart regelen om at sparkesykkel med rulleskøyter ikke var tillatt. Med høy kommandostemme forsøkte jeg å sende alle ungene tilbake i hagen. To av dem lystret, mens tre ikke hadde ikke noe valg da de satt fast i henholdsvis barnevogn og låst i armene mine. Jeg nøyde meg foreløpig med fem av seks. Vi gikk for å se om far nummer to hadde kommet seg ut av skogen.

Rulleskøyter og sparkesykkel

Han satt gråtkvalt på en benk i hagen med en ball under armen, med oppsvulmede føtter etter et ublidt møte med all Danmarks brennesle.

En-to-tre-fire-fem-seks…sju. Far nummer to hadde skiftet kategori. Helt ubrukelig. Han vurderte om han skulle tisse nedover sine egne føtter for å bli kvitt svien.

Lysten til å bli homofil og gå rettens vei for foreldreretten økte ikke nevneverdig der jeg stod med to unger på armen og tisset nedover leggen til far nummer to med hjelp av den andre armen. Ufrivillig og uten mulighet til å gripe inn var vi vitner til at nummer tre og fire jaget den femte med krokketkøller, mens sjettemann var på vei opp på taket på lysthuset. Fortsatt med rulleskøyter på beina.

Krokketkøller

Løsningen ble Haribo. Tre kilo kjøpt på Taxfree. Jeg kastet posene inn i lysthuset. En-to-tre-fire-fem-seks. Døra smalt igjen etter sistemann som stupte over dørstokken på rulleskøyter og hoppestokk. Jeg fikk en ekkel Walking Dead-følelse da jeg kikket inn gjennom de trekantede vinduene.

Fruene kom tilbake etter «en times tid».  Da satt vi allerede på en dansk bar.

forrige innlegg

Sommer?

neste innlegg

det er ikke deijligt å være nudist…

1 kommentar

  1. Ellinor

    Så flott at menn da fortelle om sin utilstrekkelighet

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink