derfor er han så sliten

Casa Caos har skrevet et blogginnlegg om arbeidsfordeling i hjemmet. Jeg anbefaler å lese det. Hun beskriver et par som angivelig fordeler husarbeidet 50/50. Hun forteller inngående om alt det «hun» gjør som «han» har glemt, oversett eller ikke fått til. Beskrivelsen er god og peker på flere arbeidsoppgaver som jeg selv overser. Så takk til Casa Caos for verdifulle innspill.

Jeg tror han kunne lære mye av å lese dette. Dessverre tror jeg 90 % av leserne til Casa Caos er kvinner. Kvinner som deler. Faktisk 22.000 ganger.

«Ja, akkurat sånn er det!» tenker de og føler seg som del av et fellesskap. Et fellesskap for hardt arbeidende kvinner, undertrykte, ikke-likestilte, sjokoladespisende og slitne.

Massesuggesjon uten motvekt er skummelt.  Jeg liker at verden er i balanse. Yin må ha litt yang. Etter å ha lest blogginnlegget til Casa Caos, følte jeg at det manglet litt balanse.

Jeg forstår at dere er slitne, vi er også slitne. Men dette er ikke krig mellom kjønnene. Det handler om evnen til å anerkjenne hverandres innsats, for å opprettholde fred. Da må man se hele bildet. Derfor er dette et forsøk på å beskrive den andre halvdelen av bildet, den delen Casa Caos utelot.

Hvorfor er han så sliten?

Mens hun tørker støv der det allerede er tørket støv, leser han av strømmen og melder det inn til strømleverandøren. Hun tror at man betaler en fast avgift hver måned som man gjør med abonnement på Kamille. Mens hun tørker støv på plasser der det ikke er fysisk mulig at det legger seg støv, sjekker han hva som er billigste strømleverandør og skifter om nødvendig. Mens hun har støv på hjernen, har han kunnskap om at strøm- og nettleverandør er to forskjellige ting.

Mens hun helt unødvendig driver og flytter rundt på tomflaskene i huset fra et mellomlager til et annet, går han runden med et skrujern og strammer skruer på alle IKEA-møbler som hun tror sitter sammen til evig tid etter at han skrudde dem opp første gangen.

Mens hun steriliserer kjøkkenet slik at det kan brukes som operasjonssal, begynner han å se på selvangivelsen. Et dokument hun tror er ferdig utfylt og blottet for feil fra Skatteetaten sin side.

Mens hun bruker tid på å brette sammen boksere og pare sokker som ser helt likedan ut, har han begynt å finne fram alt det verktøyet som trengs for å henge opp den lampa hun «bare måtte kjøpe» på salg. Og på den tiden hun bruker på å tømme filtret i tørketrommelen har han så vidt rukket å åpne eska.

Hun tror at å tegne forsikring tar like lang tid som å skrive handleliste for melk og brød. Hun tror at han synes forsikringsvilkår er like interessant som hun synes Elle eller Bedre Bolig er. Det er jo det eneste som kan forklare hvorfor han bruker så lang tid på det.  Hun tror lyspærer på bilen er like lett å skifte som lyspærer på nattbordslampa. Hun tror Netflix ligger integrert i tv`n når man kjøper den. Hun tror det ikke spiller noen som helst rolle hvilken tv, videospiller eller musikkanlegg man kjøper til huset. Og når det er anskaffet, tror hun installasjon og montering bare er en ledning.

Når hun står opp fra senga, etter de har lagt seg, for å ta opp kjøttdeig til neste dags middag, tenker han at mikrobølgeovn er en fantastisk oppfinnelse. Så tenker han videre på hvordan han skal få bygd den hagetrappa som hun mener de snart burde fått opp.

Denne dagen var det disse oppgavene han gjorde, andre dager er det andre oppgaver: Han skal tømme aske fra ovnen, reparere gjerdet, strø oppkjørselen, fylle bensin på gressklipperen, vaske bilen, bære ved, sende ut anbud for håndverkere, rense vannlåsene, lage budsjett for familien, stable ved, reparere sisternen som lekker fordi hun har vasket den i stykker, ta backup av alle bildene på datamaskinen, skifte parkett, måke snø, støvsuge bilen, reparere en ødelagt leke, kjøre minstemann på trening, ommøblere på hennes instruksjoner, stake opp doen som er tett på grunn av en uheldig unge med en dorull, reparere et ødelagt smykke, hjelpe naboen å flytte flygelet fra kjelleren til loftet, rense takrenna før vinteren, smøre hengslene på soveromsdøren, lære svigermor den nye smarttelefonen sin, installere windows 10 på alle pc`ene i huset, montere flaskeholder på sykkelen til minstemann, rense slukene, legge nye steinheller bak huset, sette opp stige til feieren, krangle med banken om lånerente, være trener for fotballaget, smøre kjedene på alle syklene og pumpe luft i dekkene, fylle vindusspylerveske, reparere plisségardinen som minsteungen rev ned, skru sammen den nye kontorpulten og demontere og kjøre den gamle skapet på søpla. Og selv om det er klisjeen over alle klisjeer, så må faktisk dekkene på bilen skiftes også. I tillegg er det nok noen andre oppgaver han ikke husker akkurat nå.  Han er tross alt mann.

Hun ligger på sofaen, spiser sjokoladen sin og synes synd på seg selv, samtidig som hun er lykkelig uvitende om halvparten av alle oppgavene som egentlig burde falt i kategorien husarbeid.

Oppsummering fra glasshuset mitt:  Jeg tror egentlig ikke kunsten i et forhold er å lage en liste over alt man selv gjør, det er å se og anerkjenne alt hva den andre gjør.

yinyang

forrige innlegg

kattesand

neste innlegg

Dørselger på døra

3 kommentarer

  1. Hilde

    Utrolig bra! Måtte lese høyt for mannen. Ny favoritt-blogg 🙂

  2. C

    Nå ble jeg litt ekstra sliten av å innse at mange av “manneoppgavene” også er mine. Jeg tror de få gangene mannen har gjort montering av IKEA-møbler er når jeg trenger to ekstra hender for å skru. Jeg har økonomiansvaret. Krangler rente. Henter anbud (evnt får telefonene om salg av forsikring, strøm, mannen gir dem mitt nr når han blir ringt opp). Måler strøm. Vasker bil. Tar regningen på restaurant (utrolig hvor tradisjonell denne holdningen fremdeles er selv i Norge, hvorfor skal liksom mannen være sjefen over lommeboka og vingodkjenningen?). Ordner elektriker/rørlegger. Jeg kunne fortsatt inn i evigheten. Men takk gud (?) for at mannen skifter på sengene (som jeg virkelig hater). Klipper gresset og måker snø – med glede. Står opp med ungene og lar meg sove – så lenge jeg vil. Og kommer ned til kaffe og pannekakefrokost. Får ungene opp og ut om morgenen, så jeg bare trenger tenke på meg selv. Lar meg drive med mine hobbyer, uten klaging eller forventninger. Gir meg frihet i stedet for å kvele meg. Da får det så være om alt ikke er 50/50, så lenge begge kan legge seg glad om kvelden.

    • Mamma i Tr.heim

      Dette hørtes mye mer kjent ut her i huset, ja ?

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink