Jeg prøver å ha som prinsipp at jeg ikke kjøper noe når jeg selv ikke har oppsøkt de som selger. Da er innkjøpet først og fremst basert på mitt ønske om å kjøpe, ikke selgeren sitt ønske om å selge. Det innebærer at dørselgere og telefonselgere ikke har spesielt god sak når de tar kontakt. Men det kunne han ikke vite, han som dukket opp på døra her en kveld, selv om jeg mener at jeg nevnte det flere ganger.

– Jeg er her for å gjøre livet ditt tryggere. Kan jeg komme innenfor en tur?

– Nei, jeg har vondt for å se at å slippe ukjente folk «innenfor en tur» sent på kvelden kan gjøre livet mitt spesielt mye tryggere.

Om han spiller eller ikke klarer jeg ikke å se, men han framstår ganske overrasket. Han åpner den tykke dynejakka og trekker fram et ID-kort med bilde på. Det slår meg at han har kledd seg for å være en del ute. Mulig spørsmålet om å komme innenfor ikke alltid virker like godt. Han gliser både i virkeligheten og på bildet på kortet, hvor han er avbildet sammen med en logo fra et alarmselskap. Bevegelsen med kortet var innøvd. Sikkert foran speilet. Han har strak arm. Som om han viser fram et FBI-kort som gir han rett til å gå inn hvor som helst.

– Nå vet du hvem jeg er, skal vi gå innenfor?

– Tror vi tar det i døråpningen jeg.

– Det kan vi gjerne. Han sier det på en slik måte at det nesten høres ut som det er førsteønsket hans.

Jeg rister på hodet. Men han har plutselig blitt blind og starter foredraget om økende kriminalitet, innbrudd i nærområdet, politiets manglende ressurser, hus som stadig inneholder mer verdier og stadig frekkere innbruddstyver. Det er innøvd stoff, han oser av energi. Han forteller ingenting om stadig frekkere dørselgere.

– Jeg tror ikke vi skal ha noe.

Plutselig har han blitt akutt døv også. Blind og døv som dørselger. Perfekt kombinasjon. Foredraget fortsetter med en fot innenfor døråpningen. Jeg peker på foten. Men han er jo blind. Innimellom krydres det med historier fra virkeligheten hans. En virkelighet hvor væpnede ran, hjemmevoldtekter og husbrann er dagligkost. Jeg ser på klokka jeg ikke har på. Han tar ikke signalet. Han fortsetter med en rekke tall som forteller om prosentfordelingen mellom innbrudd i hus med og uten alarm. Jeg krysser fingrene for at en av ungene skal våkne med mareritt eller at noen faktisk noen skal prøve å bryte seg inn akkurat nå. Men aldri har vel huset vært så trygt som nå, med en mann fra vaktselskapet med ekte ID-kort i døråpningen.

– Jeg pleier ikke å kjøpe noe fra dørselgere

– Jeg selger ikke dører. Sier han og ler. Den tørreste vitsen i dørselgerboka.

Han nærmer seg slutten. På merkelig vis har han klart å få den andre foten inn i gangen også. Han har begynt å fortelle om kampanjetilbud, ekstrautstyr og begynt å dele opp summen med å fortelle hvor mange øl det tilsvarer hver måned. Bra triks: Restaurantprisen på øl er såpass høy at du kan få en ny Mercedes til å framstå som billig med den metodikken.

– Svaret er fortsatt nei.

Han oppsummerer så godt han kan med å spille på frykten for at det skal skje noe forferdelig. Det er den samme frykten som de som selger forsikring og spesielt barneforsikring spiller på. Jeg kjenner på ubehaget, jeg skal ikke nekte for det. Men jeg kjøper ikke ved dørene.

– Skal vi slå til?

– Nei, vi skal nok ikke det.

Han går enda et par runder, men jeg ser at energien har avtatt litt. Men han husker enda en gang å poengtere hvor godt jeg kan sove hvis jeg kjøper alarm av han.

– Jeg kjøper ikke ved dørene jeg. Dessuten er jeg ikke plaget med nattesøvnen. Jeg vil gjerne sammenligne de forskjellige produktene som er på markedet før jeg bestemmer meg.

Der var nøkkelen. Han faller sammen som en potetsekk. Kroppsspråket viser at produktet hans kanskje ikke vil tåle en slik sammenligning.

Jeg er på offensiven nå, for første gang.

– Kan du ikke sende meg en mail med spesifikasjoner og priser?

– Dette tilbudet gjelder nok dessverre bare i kveld.

– Det var dumt, da skal jeg fortsatt ikke ha noe.

– Nei det er klart det er ditt valg å velge bort sikkerhet. Vi får virkelig håpe at dere slipper å oppleve innbrudd da.

Tonefallet gir meg inntrykk av at han absolutt ikke håper at vi slipper å oppleve det.

– Og vi får håpe at du ikke faller i trappa på vei over til neste kunde.

dorselger