en liten kommentar

Hvert år har jeg som nyttårsforsett at jeg ikke skal lese kommentarfeltene under nettartikler. Hvert år bryter jeg det forsettet tidlig i januar. Det er som heroinmisbrukeren, jeg vet de ikke er bra for meg, jeg vet jeg kommer til å angre etterpå, men like fullt scroller jeg meg alt for ofte ned dit sola sjelden skinner fordi jeg ikke klarer å la være.

Naturen i et kommentarfelt i de store nettavisene oppleves ganske likt fra gang til gang, uavhengig av hva artikkelen handler om. De første kommentarene utrykker gjerne sin fulle støtte til artikkelforfatteren sin mening eller til den artikkelen omhandler. Det være seg om artikkelen er en kommentar om flyktningestrømmen til Norge eller om det handler om puppene til Sandra Lyng Haugen. Støtten er fullstendig og ordlyden grenser mot lovprising og tilbedelse.

Deretter kommer skeptikerne og bedreviterne på banen. De som leser alt med skepsis-brillene sine mens de sitter og drikker eddik. Enhver liten delkonklusjon og ethvert utsagn blir gjenstand for en evaluering som er på nivå med doktordisputas på ballettskolen i Moskva. Skeptikerne har evnen til å avfeie hele artikler og teorier basert på at det mangler kildehenvisning på at Erna Solberg er statsminister i Norge. Mens bedreviterne liker å vise til artikler de hevder å ha lest, men som de er temmelig sikre på at ingen av motdebattantene orker å se på uansett. Og det har de nok rett i.

Det er også bedreviterne som kommenterer skrivefeil som forekommer i både i artikkelen og i kommentarfeltet. Og la oss være ærlige, det er noen å ta av. Denne gruppen mener det er av avgjørende betydning å få fram at «flyktning katastrofe» er en kraftig orddelingsfeil og skrives skal skrives som ett ord. I alle fall helt til det kommer en ny bedreviter og redegjør for forskjellen på orddelingsfeil og særskrivingsfeil. Dette bringer på banen de sjelene som poengterer at kommentarfeltet har sporet av som toget mellom Oslo og Tønsberg Som om det bidrar til å hente inn diskusjonen igjen. Da har du øyeblikkelig et par togpendlere som igjen benytter muligheten til å si sitt hjertes mening om både Jernbaneverket og NSB.

Et stykke ned i kommentarfeltene blir politikk brakt på banen. Da er det to leirer man skal være oppmerksom på: De som elsker FrP og de som hater FrP. Det er sjelden man opplever noe spesielt nyanse eller moderasjon i dette bildet. Er noe galt er det naturlig å gi FrP skylda, med mindre du sympatiserer med FrP, da er den forrige Regjeringen skyld i alt som er galt. Eller ARK selvsagt – statskanalen sitt politiske kallenavn i kommentarfeltverden.

Nå har man kommet så langt ned i kommentarfeltet at haterne eller nettrollene har kommet på banen for fullt. Og de er sinte. Her ligger det mye undertrykt aggresjon og trolig en del seksuell frustrasjon. Skal man tolke ut fra ordbruken i kommentarfeltene går nok disse i skytteltrafikk mellom kjøkkenet hvor de banker kona, og kontoret hvor de banker tastaturet. Det er nå personangrepene virkelig kommer. Har du ytret en mening, må du påregne å bli kalt ting som ikke en gang ville gått upåaktet hen på rorbua i Nord-Norge. Er du uenig må du tåle hets som tøyer de fleste definisjoner av begrepet ytringsfrihet. Og er du enig, kan du bare stålsette deg, for da må du påregne samme tirade fra den andre leiren.

Endelig kommer diskusjonen dit den alltid ender opp. Rasisme og fremmedhat mot nestekjærlighet og integrering. Førstnevnte ofte i overtall. Om man startet med en diskusjon om Marit Bjørgen sin nyfødte sønn eller flyforsinkelser på Gardermoen spiller ingen rolle. Det skal alltid til slutt handle om asylsøkere, flyktninger og muslimer. Det er nå først diskusjonen begynner å bli virkelig grumsete og man kjenner seg skitten bare av å lese innholdet. Herfra og ut jobber polene mot hverandre. Til og med de som er enige krangler internt. Ingen tilkjennegir noe ønske av å lytte til andre sine meninger, men forventer at alle andre leser det de skriver. I kommentarfelt er verden svart-hvit. Ikke i en eller annen nyanse av grå som den virkelige verden som regel er. Enten skal alle kjøre el-bil og spise krill til middag hver dag, eller så skal alle el-biler og all krill deporteres sammen med muslimene så langt fra fedrelandet som det er mulig å komme.

Diskusjonen krydres av de som lager et poeng av at diskusjonen har sporet av, de som er mest opptatt av rettskriving og de som henviser til kilder som ingen gidder å lese. I tillegg har du de som skal bagatellisere alt som i-landsproblemer og angivelig synes at alle temaer foruten tofronts atomkrig er ubetydelig å diskutere. Likevel befinner de seg en kilometer ned i kommentarfeltet om stroppene på skistavene til Therese Johaug, bare for å poengtere hvor håpløse folk er som bryr seg om dette temaet. Selvinnsikt er noen ganger en mangelvare i kommentarfeltene.

Jeg sitter igjen litt tom innvendig etter å pløyd meg gjennom en lang kommentartråd. Spesielt mye klokere og opplyst jeg jeg ikke påstå å ha blitt. Men litt mer bekymret for samfunnet har jeg blitt. Litt mer bekymret for den verden jentene mine skal vokse opp i. Mens gamlehjemmene fylles og arbeidsledigheten vokser, er det disse folkene som skal bringe oss videre. De med skrivefeilene, de som kommenterer skrivefeilene på arrogante måter, de som vet alt, de som synes det er legitimt å drapstrue fordi noen har en tanke mørkere hudfarge enn en selv, de som elsker FrP og de som hater FrP og de som er fundamentalt uenige uansett om det er innvandring, miljøvern eller skistropper som diskuteres.

Jeg beholder nyttårsforsettet og prøver på nytt å holde meg unna kommentarfeltene. Jeg tror kanskje det kan være et like godt bidrag for å gjøre verden til en bedre plass.

nettroll

forrige innlegg

treningsdagbok

neste innlegg

sett det før

7 kommentarer

  1. KnutA

    Stalker 1:
    Jeg er helt enig med deg her Odd, jeg vil si at det er en fulltreffer, terningkast 6!

    Stalker 2:
    Heia Odd, vi(jeg) elsker deg!

    Hobbypsykologen:
    Jeg tror mange benytter kommentarfeltene til egenterapi, de får utløp for sin egen frustrasjon og vonde følelser.

    Selvutnevnt ekspertkommentator:
    Inderlig godt at det ikke finns skytevåpen i kommentarfelt!

    Jihad:
    Full bevæpning til folket, kommentar felt kommentatorer skulle vært skutt!

    Rettskrivningspolitiet:
    OBS! Orddelingsfeil i kommentaren over.

    Skivebom:
    Norge ut av NATO!

    Sorry, feil innlegg!

    Jeg må bare kommentatoren:
    Saklig…

  2. Jeg er også håpløs når det gjelder kommentarfelt. Men jeg klarer ikke å la vær 🙁

  3. Magnar

    Vi bedrevitere liker å påpeke at ordet “orddelingsfeil” skrives med to d-er.

    • Odd

      Det synes jeg er på sin plass! Jeg legger meg flat og retter feilen.

  4. Bob

    Jeg leser aldri kommentarer, og skriver iallefall aldri noen…..

  5. Svend Arne

    Tenkte å legge igjen litt skryt for et godt skrevet innlegg, men du leser vel uansett ikke kommentarene her.

    • Odd

      Takk! Joda, nå har det jo gått flere dager av januar allerede.

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink