I dag har jeg bursdag. 35 år. I dag skal halvparten av dem jeg møter fortelle meg at jeg er halveis til 70. For en meningsløs opplysning. Jeg skal da fortelle dem at jeg èn tredjedel på vei til 105. Like meningsløse opplysning det også.

«Oi, er du så gammel» sa toeren, som selv er bare én tjueendel på vei til 105.

Er jeg gammel? Bursdag er kanskje et greit tidspunkt å gjøre opp status på.

Noen grå hår har det blitt. Men fortsatt er det i alle fall hår. Både her og der. Jeg må ha kaffe for å våkne, men trenger enda ikke medisin for å sovne. Jeg bruker fortsatt tekst-tv, men det er ikke fordi jeg ikke behersker internettet, men fordi jeg liker layouten. Jeg har noen standardfraser jeg serverer litt for ofte i dagligtale, men jeg sier ikke «Ja, ja» etterfulgt av et tungt utpust til tide og utide, bare for å fylle stillheten. Jeg snakker med meg selv, men bare i bilen når ingen andre hører meg.

Kroppslig er fortsatt de fleste funksjoner noenlunde intakte. Selv om jeg noen ganger må tisse i løpet av natta. Fortsatt henger penis lenger ned enn ballene, selv om forskjellen må sies å ha blitt mindre. Uten at jeg har funnet empirisk bevis for det, mener jeg å ha hørt at ørene er det eneste organet på kroppen, i tillegg til pungen, som vokser hele livet. Ørene er enda ikke så store at de verken må brettes doble under lua eller utgjør noe betydelig problem ved soving på siden.

notold
Gammel? Nei.

Men sett i lys av mine egne refleksjoner, kan jeg medgi at jeg endelig har blitt voksen.