Det finnes øyeblikk hvor livet er mer komfortabelt enn når man sitter naken på huk i herredusjen og tålmodig prøver å forklare ei jente på fire år hvorfor mannetisser ser forskjellige ut. Men der satt jeg altså og kjente på at det ofte er vanskelig nok å snakke med barna om underliv, selv når ikke en fire-fem nakne menn er tilhørere.

Vi hadde tilbragt fredagskvelden i bassenget og skulle bare en kjapp tur innom garderoben og dusje av oss klorvannet og hjem å spise fredagstaco, da denne plutselige fasinasjonen for menns underliv oppstod hos fireåringen.

«Pappa, du tisser!»

Fireåringen hadde funnet seg godt til rette i en liten badebalje og der lå hun henslengt med beina over kanten og pekte på tissen min og lo. Jeg kikket ned. Selv om jeg er stadig nærmere 40 enn jeg liker å tenke på, så hadde jeg en formening om at inkontinens enda skulle ligge litt fram i tid. Ingenting galt med bleie, men jeg synes fortsatt det var for kort tid mellom den siste barnebleien jeg skiftet og oppstart av bleieskift på meg selv hvis jeg måtte begynne med bleie i dag. Før fantes det sikkert en formel som sa noe om forventet tid mellom siste barnebleie og første egne bleieskift. Dessverre ødela nok Arve Tellefsen den formelen.  Jeg konstaterte heldigvis raskt at min egen tissing kunne forklares med at dusjvann rant nedover skuldrene, brystkassen, magen og fant sin vei helt fram til tuppen på snurrebassen. Der var det ikke var noe mer hud å renne på og vannet valgte da å forme en stråle fra det ytterste punktet og falle med tyngdekraften ned mot det flislagt gulvet. Inkontinensrevyen som hadde begynt å spille tok brått slutt.

«Det er ikke tiss, det er vann fra dusjen.»

Jeg sa det passe høyt, litt overbærende og nonchalant. Signaliserte tydelig at jeg var veldig komfortabel. Han ved siden av meg, hårete mann i 50 årene leet på smilebåndet. Dessverre skal vi komme tilbake til han, da sitter ikke smilet like løst.

«Det ser ut som du tisser!»

Hun ga seg ikke. Det var forsåvidt vanskelig å argumentere mot det, så jeg lot være å si noe. Dusjet bare videre og krysset fingrene for at det var slutt på kommentarene.

«Han har mye større tiss enn deg,  pappa!»

Det var så visst ikke slutt på kommentarene. Fireåringen pekte mot en mann som kom ut fra badstua med håndkleet rundt halsen og loffen dinglende mellom knærne, vel vitende om at han var relativt godt over gjennomsnittet utstyrt. Selvsagt fikk han med seg kommentaren fra fireåringen, i likhet med en fire-fem andre menn som stod i nærheten. De smilte alle sammen. Jeg smilte påtatt.

Min første innskytelse var å respondere at min var mye større når den var stiv, men heldigvis ringte det noen bjeller (utilsiktet ordspill) før jeg begynte å fortelle en fireåring om erigerte peniser. Jeg satte meg i stedet ned på huk og fortalte fireåringen med en diskret stemme om at folk hadde forskjellig størrelse på tissen sin, men det var normalt sett ikke noe vi pratet om. Videre kjente stoltheten min behov for å fortelle om hvordan tisser krymper når de blir kalde, f.eks. hvis man har badet i kaldt vann og vokser hvis de har det varmt, f. eks. i en badstue.

Fireåringen viste minimalt med forståelse og mente at vannet i bassenget ikke hadde vært kaldt, så hun forstod ikke argumentasjonen. Jeg avfeide det hele og anmodet om at vi ikke snakket mer om tiss i dag.

Det varte selvsagt bare til vi var ferdige å dusje og fireåringen kommenterte på vei ut av garderoben at han med den lille tissen hadde veldig mye hår. Det var vanskelig å argumentere mot det også, men blikket hans tilsa at han mente kommentaren var unødvendig.

Neste uke blir hun med mora i damegarderoben. Mulig hun finner noe å kommentere på der inne også.

penis2