et barn – en morgengave

«Et barn er en gave, og dets verdi kan ikke måles noe annet sted enn i hjertet.» sa Theresa Ann Hunt. Hun skrev ikke det sitatet klokka fem om mårran i alle fall. Da var i så fall verdien på det barnet lav, og jeg tror ikke det var hva hun mente.

De siste ukene har babyen, som kanskje ikke er en baby lenger, begynt å våkne umenneskelig tidlig. Før fem. Da vil ikke jeg opp. Litt fordi det er natta og ikke en gang Vår Staude har stått opp enda, avisbudet sover tungt og barne-tv ikke har startet, men mest fordi jeg er trøtt. Stup trøtt.

For at hele huset ikke skal våkne av det som består av tre stadier, trivelig skravling, deretter høylytt klaging og til slutt det som Arbeidstilsynet ville kategorisert som «skadelig støy», henter jeg henne inn i senga vår på nivå to.

Vel oppe i senga vår blir hun sittende og rope ut enstavelsesord. Eller enstavelseslyder. Stadig på et nivå Arbeidstilsynet ville funnet problematisk. Som en slags uthalingstaktikk har jeg funnet ut at mobiltelefonen min kan holde henne okkupert en god stund, så jeg kan snike til meg noen ekstra minutter på øyet. På dette tidspunktet er jeg så trøtt at det får så være at det går ut noen venneforespørsler på Facebook, slettes noen bilder og ringes til de øverst på telefonlista. Jeg forstår at jeg er ikke alene. Søskenbarnet mitt, Amund, har sluttet å ta telefonen og vurderer navnebytte til Åmund. Det har han fortalt meg per brev.

Etter noen minutter får jeg det første slaget i panna. «Barne!» roper hun. Det betyr NRK-appen og en eller annen serie. Jeg famler meg fram i gjennom søvnen og klarer til slutt å sette på noe som ligner på barne-tv. Her en dag fikk jeg slag nummer to av fruen som lurte på hvorfor babyen satt og så på «Kampen om Tungtvannet».

Vanligvis er det babyen som plasserer slag nummer to. Da har hun blitt så engasjert at hun har prøvd å plukke snabelen til Fantorangen ut av skjermen, noe som har resultert i at hele NRK-appen har lukket seg. Slag nummer to kommer ofte med telefonen, gjerne over neserota. Jeg tror på ingen måte at det er noen tilfeldigheter her.

Etter å ha fått alt i orden er det hodet ned på puta igjen. Det er ikke lett å sove mens Fantorangen triumferer, babyen hviner av entusiasme og neseblodet siver ut av nesa. Men er man trøtt nok så sovner man uansett.

morgen

Etter en tre fire runder er det på flere måter nok. Det blir som å sove bak rattet på en bil. Sjelden behagelig så veldig lenge. Da stamper jeg oss opp i stua. Skrur på tv `n og ser om igjen de samme programmene som har ligget på GET-boksen siden babyen ble født. Babyen løper rundt på gulvet, spiser bokstavkjeks, og passer på at jeg ikke sovner. Jeg på min side ligger i sofaen med hockeyhjelm og prøver å stjele noen ekstra minutter med søvn før resten av verden våkner.

Så stiller du selvsagt spørsmålet: Har ikke barnet noe mor? Nei, er svaret. Ikke på denne tiden av døgnet.

morgen2

forrige innlegg

En tredjedel til 105 år

neste innlegg

barbie-overload

2 kommentarer

  1. hege

    Hahaha! D flires:) vanvittig bra beskrevet!

  2. idaserine

    Kjære deg, nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er- men jeg tipper rundt 15 mnd da det høres akkurat ut som mitt barns oppførsel. Uansett- ahr du prøvd å låse tlf/ipaden til akkurat den appen h*n liker best? Det hjelper litt om man forsøker å spare venner fra telefonterror tidlig på morgenen…. http://www.howtogeek.com/177366/how-to-lock-down-your-ipad-or-iphone-for-kids/

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink