et lite wienerbrød

Skryt gjerne av Mount Everest, Grønland på kryss og tvers og triatlon, men ingen av disse prestasjonene er gjort av en mann med to-tre unger på slep. Da skulle jeg blitt imponert. Selv Himmelbjerget, IKEA og Karl Johan på langs blir nemlig strålende prestasjoner hvis du medbringer all den ballasten jeg skulle tilbringe dagen sammen med.

Det var lørdag. Kona skulle sove seg gjennom dagen etter nattvakt. Lucky her. De tre jentetrollene var overlatt til meg hele dagen. Eller jeg overlatt til dem. Ingen skole, ingen barnehage. Jeg sjekket begge for sikkerhets skyld. Som en Guds lykke ringte søsteren min og inviterte oss dit. Lettet over noe å finne på, samt mulighet for litt avlastning, tilbød jeg å ta med lunsj. Vi stoppet innom et lite senter for innkjøp. Bakeriet på senteret tilbød ikke mye annet enn vørterkake og lukket valnøtt. Vi endte derfor opp i brødavdelingen på dagligvarebutikken.

Mye er en utfordring med en handlekurv, en baby, en femåring og en åtteåring på og rundt kroppen, så jeg satte alt ned på gulvet for å plukke noen rundstykker. Det krydde av gamlinger der. Svetten silte. Gjærbaksten stod høyt på ønskelista til de eldre, så det ble noe knuffing foran hylla. Før jeg hadde fått åpnet posen til rundstykkene, hadde den sultne babyen fått tak på en osteloff og en pose berlinerboller som hun subbet avgårde med. Samtidig hadde den største fått for seg at vi måtte ha prim, så hun tasset i stikk motsatt retning. Rådvillhet og beslutningsvegring ble framtredende egenskaper. Jeg hadde endelig kommet meg fram til rundstykkene, så jeg ville nødig gi opp plassen min til et gammelt kamferdrops. Derfor sendte jeg toeren etter babyen i håp om et lite hverdagsmirakel. Hun hadde munnen full av et skolebrød, og tyggingen forstyrret nok konsentrasjonen en smule. Miraklet inntraff selvsagt ikke, og da skolebrødet var slutt, kom hun tilbake med uforrettet sak. Hun kunne imidlertid melde om at de solgte Krone-is på denne butikken. Det hadde hun lyst på.

Fortvilelsen økte. I forsøket på å kjøpe noen stakkars rundstykker hadde jeg mistet to unger, og den tredje gråt fordi hun ikke kunne få is. Rundstykkene jeg nettopp hadde plukket, rullet fint utover gulvet da jeg bøyde meg ned for å trøste toeren. Jeg tror forresten hun gjennomskuet at det var jeg som hadde mest behov for trøst.

Mens vi satt der og gråt, kom plutselig den eldste tilbake. Jeg øynet en mulighet for å samle troppene og ta oss til toppen. Den eldste proklamerte høyt og tydelig at hun ikke hadde funnet prim, men hun hadde sett «pul-ost», så hun antok hun hadde vært i nærheten. Jeg noterte meg at skolen sannsynligvis hadde glemt en bokstav i opplæringen. Jeg annekterte en handlevogn halvfull av gjærbakst fra i går til sterkt redusert pris. Jeg puttet ungene oppi vogna og ga klare føringer om å spille død, mens jeg lokaliserte resten av ekspedisjonsfølget.

Jeg banet meg vei forbi eldre som handlet som om det var siste dag før jul. Jeg krøp på alle fire og lette under reolene. Pulsen banket i brystet. Jeg var redd og oppkavet. Med ett oppdaget jeg bringebærsyltetøy på gulvet. Jeg var på rett spor. Litt lenger fram, borte ved kjeksen, fant jeg henne endelig. Hun la på sprang, men jeg var altfor nær toppen til å la henne slippe unna igjen. Hun kom helt til frukt og grønt før jeg tok henne igjen. Jeg la inn en sklitakling og fikk henne i bakken. Alt syltetøyet hun var dekket i bremset uansett fallet. Hun ga meg en god klem utover hele jakken og ansiktet. Jeg puttet Berlinerbollen i handlevogna sammen med Skolebrødet og Pul-osten og gjærbaksten på tilbud.

butikkmedfarger

Han i kassen avstod fra å ta betalt for noe av kaoset i vogna. Var best slik, mente han. Jeg stablet alt inn i bilen og strakk armene i været. Jeg hadde nådd toppen!

Min kjære søster var nok omtrent like imponert over at lunsjen bestod av tørre og ihjeltrampede lauper og wienerbrød fra dagen før, som at sofaen hennes ble full av bringebærsyltetøy. Selv satt jeg i hjørnet av sofaen med et smil og sammenlignet meg med Nansen og Amundsen. Gutta med de store prestasjonene. Gutta som også nådde toppen.

forrige innlegg

20 sekunder til besvær

neste innlegg

another morning in paradise

4 kommentarer

  1. konemor

    Ler så eg griner! Kva med å bruke Manduca på minsten btw?

  2. Bjørnar

    Jeg dauer av latter!!

  3. Kris Olsen

    Veldig bra skrevet, ler så eg hyle.

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink