far sin dag?

Farsdag skal være far sin dag. Da skal han gjøres stas på. Fruen hadde arbeidshelg, så jeg bestemte at resten av oss skulle tilbringe helga på hytta. Eller, jeg var enig med fruen om at det var det beste, blir riktigere å si. Alle jentene måtte selvsagt være med, da forretningsidéen «kennel for barn» enda ikke har blitt en sosialt akseptert løsning.

Oppspilt over hva som var i vente, våknet åtteåringen tidlig søndag morgen, samlet sammen søsknene sine og stilte dem opp på utsiden av døra til rommet mitt. Før jeg ble far, ville jeg kalt denne tiden av døgnet for natt. Jeg trodde jeg var midt i en dårlig drøm da jeg hørte diskusjonen fra utsiden om hvilken sang de skulle synge. De nådde trolig ikke noe konklusjon, for klokka ti over fem kom de marsjerende inn, samtidig som de sang en blanding av «Bjørnen sover» og «Barn av regnbuen».

farsdag

Opplevelsen av tre overengasjerte unger, som mer eller mindre samtidig lander oppå det søvndrukne hodet ditt på denne tiden av døgnet, er ikke noe jeg unner mange. Kanskje bare et par diktatorer i Midtøsten og han varaordføreren i Farmen. Jeg gikk fra hvilepuls til dødsangst på sekunder. Det er slik man utvikler posttraumatisk stresslidelse. Med seg hadde soppene en kopp pulverkaffe med varmtvann fra springen, en tørr hvetebolle penetrert av et kubbelys og en bærepose med gaver. Bollen spiste hun minste, som var til stede på sin første farsdag, og ikke riktig forstod konseptet. Bare rein skjær flaks gjorde at hun ikke spiste kubbelyset også. Med kaffen gikk det som det måtte gå. Den fikk jeg skjenket utover ansiktet av toeren, som ble litt revet med, der hun satt skrevs over brystet mitt og avsluttet sangen om bjørnen. Men gavene fikk jeg ta hånd om selv. Kall meg utakknemlig, men fem håndlagde kort med speilvendte bokstaver og hjerter, to smykker av nabbiperler, tre dassrullfigurer og én meter med løs fingerhekling, synes jeg blir i overkant mye på en gang. Selv på farsdag. Spesielt når ungene passer på at ingenting blir lagt til mellomlagring i vedkurva.

Etter seks minutter var farsdagen slutt. Det føltes som en del mer. Mett av feiring, marsjerte festkomiteen ned i stua for å starte den daglige nedbrytningen av inventaret. Vi var alle nede i stua rundt halv seks. Barne-tv var rett rundt hjørnet og normaltilstand var igjen opprettet. Far var helt fortjent gjort stas på. Ett helt år til neste gang han skulle vies oppmerksomhet.

forrige innlegg

vår tids siste tabu

neste innlegg

hår i suppa

1 kommentar

  1. Eirin

    Jeg sitter i sofaen og ler høyt. Veldig morsom blogg!

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink