Solstrålene liksom tvinger seg gjennom persiennene på jobb. Bare for å gni det skikkelig inn og fortelle at det har kommet sommer. Ferien er selvsagt over og den siste resten som er igjen av kjærkomne feriedager må surt brukes til en 70-årsdag på Vestlandet i oktober, og nesten en hel uke i mellomjula, siden Almanakkforlaget har vært så elskverdige å legge julaften til en torsdag. Sikkert i slaps og regnvær.

På slutten av dagen avspaserer folk rundt meg noen hardt opparbeidede timer for å komme seg en stakket, sårt tiltrengt stund ut i sola, før den ubønnhørlig forsvinner bak fjellene over Fosen, eller et annet fjell.

Mens jeg sitter foran pc`n med solbriller og svetter, går tankene til fleecejakka som ble utslitt i sommerferien, boblejakka som er tom for bobler og bikinien, som fruen ikke en gang har kjøpt. Kroppen er på full fart inn i metamorfose på grunn av mangel av både vitamin C og D.

Akkurat da. Akkurat der og da skulle det vært mulig å stikke ned på bytteavdelingen med Forbrukerkjøpsloven i hånd og reklamert på defekt sommerferie. Hovedsakelig fordi den ikke svarte til det forbrukeren hadde grunn til å forvente av holdbarhet og andre egenskaper.

– Hei, sommerferien min virket ikke i år, så jeg ønsker å bytte den i en ny.

Etter paragraf 29 i kjøpsloven skulle selvsagt leverandøren i første omgang fått mulighet til retting av ferien, men jeg har problemer med å se for meg hvordan det skulle vært mulig. Så ville leverandøren måtte gå til det skritt å omlevere ferien.

– Ønsker De den nye ferien med en gang?

– Jeg kan vente til i morgen, så rekker jeg å skru på fraværsassistenten på e-posten. Det tar gjerne litt tid.

Du bor ikke i en skikkelig velferdsstat før du har reklamasjonsrett på eget ferieuttak. Det er noe å ta med seg inn i valgkampen.

bytteretur2