grensesetting

Det er på ingen måte snakk om hat. Jeg aksepterer at noen mennesker har andre lyster og driver på med slikt. Men jeg liker ikke når de driver med det i offentligheten. Jeg synes det er unaturlig. Jeg vil ikke være en del av det. Jeg kan så vidt leve med selve utførelsen, både sugingen, blåsingen, de fjollete klærne og hva de nå enn gjør. Det er alt det andre det fører med seg jeg har et problem med.

I går hadde jeg for tredje gang denne diskusjonen med min eldste datter. Hun ville skifte over. Da hadde noen igjen vært innom skolen i full outfit og bedrevet påtrykk. En åtteåring er lettpåvirkelig og blir sjarmert av mindre. De setter griller i hodet på små barn. Vi lever i et liberalt samfunn, men det må være grenser for hva som får komme inn i skolen.

trost

Jeg var presset inn i et trangt og ubehagelig hjørne av min egen datter. Barn skal selvsagt få muligheten til å utfolde seg fritt. De skal være kreative og frie. Men vår barneoppdragelse står støtt på to grunnpilarer: kjærlighet og grensesetting. Jeg ga datteren min en lang og god klem, og sa at hun ikke kan få lov til alt her i livet, noen grenser må det være. Min grense går ved korps.

forrige innlegg

hår i suppa

neste innlegg

20 sekunder til besvær

1 kommentar

  1. Siri

    Elsker den overraskende slutten! Gapskratt herfra

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink