hjemme med sykt barn som ikke er sykt

Kvelden før måtte jeg motvillig innrømme at det kanskje var igjen en liten rest av feber. Jeg måler aldri feberen, utslag over normal kroppstemperatur betyr jo mer enn 48 timer til neste barnehagebesøk. Den sjansen er det ikke verd å ta. 48 timer er lang tid. Men konklusjonen var klar. Toåringen trengte en hjemmedag for å bli helt frisk. Sove lenge, slappe av sammen med I-paden og samle krefter til resten av uka.

Selv så jeg ikke direkte mørkt på tilværelsen. En liten pause fra jobb, øse av farskjærlighet og vise omsorg. I tillegg ligger jeg litt bakpå med et par Netflixserier. Jeg så for meg en liten formiddagsnap og så skulle jeg til og med sende noen jobbmail. Ingenting imponerer mer enn folk som er hjemme med sykt barn og jobber likevel – makan til oppofrelse skal man lete lenge etter. Vinn, vinn, vinn.

Men toåringen var ikke lenger syk. Langt derifra. Hun spratt ut av senga ved sekstiden. Bare litt irritert på grunn av noe som skurret litt i halsen og enda mer irritert fordi hun hadde sovet litt dårlig. Hun trengte verken trøst, sofaen eller Paracet. Hun var fulladet og trengte stimuli, fysisk aktivitet og kaos. Hun framstod som en mislykket krysning mellom Petter Stordalen og de aller fleste rollefigurene til Bjørn Sundquist. Høyt og lavt og ikke spesielt sympatisk.

Med alle bakterier og virus som flyter rundt i barnehagen, så tror jeg ikke den lille forkjølelsen som lillejenta hadde innabords ville utgjort spesielt mye forskjell. Men har man først sendt melding om at ungen blir hjemme på grunn av sykdom, da finnes det ingen angrefrist. Du kan ikke komme litt før lunsj å påberope deg et lite hverdagsmirakel, selv om du har aldri så mye lyst. Det uttrykte i alle fall fruen i klare ordelag, da jeg vekte henne fra dyp søvn etter nattevakt for å spørre om hvordan hun ordla seg i meldingen til barnehagen.

Jeg prøvde med puslespill og «Narcos» på Netflix. Det gikk ikke. Dukker og «Narcos», bankebrett og «Narcos» og hoppetau og «Narcos». Men ingenting virket. Ingen lek var bra nok. Brikker forsvant ned trappa, sammen med bankebrett og barbiekjoler. Toåringen kjeftet, klagde og hoppet rundt på gulvet. En stund lurte jeg på om det var «Narcos» som var problemet, så jeg prøvde med «Dexter», men uten hell. Jeg prøvde til og med uten Netflix. Men misnøyen og hyperaktiviteten var stabil. «Pappa hit» og «Pappa dit». Jeg forstod at vi måtte ut i friluft. Det er ikke fordi folk er så overbegeistret for skog og mark at bymarka er full av barnefamilier i helgene, det er fordi det ikke er levelig innendørs.

Men på tur med sykt barn kan du ikke dra. Det er liksom utenfor normen det. Så raus er ikke den sosiale aksepten. Hjemme fra jobb med sykt barn, betyr hjemme. Ikke snapchat fra Tryvannstårnet.

Når man returnerer på jobb er det ikke måte på hvor sykt et barn har vært for å rettferdiggjøre ens eget fravær:

– Nei, vi måtte ta han med på legevakta, febermålet viste 37,5 og det er jo som kjent to grader varmere opp i anus.

Legevakta og fastlegekontor i det langstrakte land er trolig fulle av mennesker som ikke først og fremst er bekymra for ungen, men skal rettferdiggjøre at de er hjemme med sykt barn.

Det trengs ikke. Prestasjonen er ikke å være hjemme sammen med et sofaliggende barn, dopet på febernedsettende og legeattest på forkjølelse i journalen. Prestasjonen er å være hjemme med sykt barn som ikke lenger er sykt, men i barnehagekarantene. Selv står jeg i fare for å ryke på en todagers, bare for å hente meg inn igjen.

 

toaring_liten

forrige innlegg

it`s raining men

neste innlegg

å bygge muskler

4 kommentarer

  1. Helge

    Enda verre: når du føler deg litt pjusk eller er skikkelig sjuk og må være hjemme med et barn som er på bedringens vei.

  2. Pål Andreassen

    Interessant problemstilling du tar opp. Med tre barn har jeg opplevd det samme selv. Får liksom dårlig samvittighet når barnet friskner til utpå dagen. Så på kvelden må det motvillig også holdes tilbake fra fotballen. Kan ikke dra på fotballtrening på kvelden hvis du har vært hjemme fra skolen på dagen.

    Men er Dexter og Narcos passende underholdning for en toåring?

  3. Martin

    Så problemet bunner ut i at det er kjipt å tilbringe tid med ungen din? Eller er du egentlig den 18 år gamle onkelen som motvillig er barnevakt for en dag?

  4. For en magisk beskrivelse! Takk for at du fikk åpnet latterdøra mi på vid gap ?

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink