korps 0 – soft-is 2

Helt uforvarende satt jeg under middagen i går, for tredje gang i en diskusjon med min snart 9 år gamle datter om korps. Den første gangen slapp jeg unna med en tur i Pirbadet og en softis med tuttifruttistrøssel for at hun skulle legge korpsplanene på hylla.

Gang nummer to ble forhandlingene tøffere. To kvelder i uka måtte jeg kjøre til skitrening og en tredje kveld måtte tilbringe i en svett gymsal for å se på turntrening. Likevel tenkte jeg på hver eneste trening gjennom hele vinteren, at dette er det så definitivt verdt.

Tanken på å stå opp før klokka har blitt 1. mai, stryke uniform og kjøre til en bronsestatue av en gammel arbeiderpartiordfører for å høre på en slags versjon av Fedrelandssangen er ikke mye tiltalende. Og tanken på vaffelsteking, vaffelsalg, telefonkatalogutlevering og ikke minst et halvt liv med fagottøving fra 2. etasje, er så skremmende at fanden skal spise en del fluer før det blir spesielt aktuelt.

telefonkataloger_liten

Men nå var det altså duket for en ny runde. Igjen hadde korpsmafiaen fra skolekorpset vært på skolen iført uniformer og snakket varmt og hjertelig om drilling, 17. mai og korpsturer. De lokker med drillstav, korte skjørt, medaljer og en frekk hatt. For å gjøre konseptet mer salgbart glemmer de selvsagt å snakke om tubabæring, flaskeinnsamling og hørselsskader både hos seg selv og de nærmeste naboene. Flere naboer hvis du bor i tettbebygde strøk.

I skrivende stund sitter jeg i en fridrettshall og ser på at eldstejenta løper 60 meter, etterpå skal vi i Pirbadet, så på Elkjøp for å kjøpe mobiltelefon, før vi avslutter med softis til kveldsmat. To softis.

Jeg har startet med sparefond for å håndtere neste runde.

mobiltelefon_liten

forrige innlegg

fotball og musikk – det er artig det

neste innlegg

kongen

7 kommentarer

  1. Jeg tror du hadde gjort deg veldig godt som korpspappa. Tror ikke du finner noen bedre til å rette inn roder og rader. Også vil jeg tro at du har en ting eller to på lur for at de skal holde takten når de marsjerer også 🙂

  2. stjordal1

    Det er viktigere med spilleglede enn musikalitet i korps. Og det er jo litt synd. For de pårørende. Og de mange ufrivillige tilhørerne. Men men. Det hører jo med.

  3. Tor Inge

    Har stått ved siden av Oddgeir i kor. Han er ikke musikalsk…

    • Tor Inge

      Ja,jeg vet Oddgeir. Ideelt sett burde jeg svart på forrige kommentar, men er litt ustø på sosiale medier.

      • Odd

        Jeg synes du klarer deg fint på sosoiale medier Tor Inge.
        For første gang i historien har noen antatt at jeg er musikalsk, jeg synes du kunne latt den leve litt lenger før du brøt ned illusjonen.

  4. Når du nå inntar denne holdningen er det fordi du positivt VET at jentungen er totalt umusikask, ELLER for å bruke temaet til å lage et (svært) underholdende innlegg, ELLER for at DU er totalt umusikalsk (eller omvendt)?
    Når jeg tenker meg om tyder tekstene dine på at du er musikalsk. I såfall gjenstår det bare at du er lat. Men ta det rolig. Du er i godt selskap.

    • Odd

      Å si at jeg holder dattera unna korps for å kunne blogge om det blir nok litt for enkelt. Men grunnen til at vi gjør som vi gjør er vel gjerne en sum av forskjellige forhold?

      Takk for antagelsen om at jeg er musikalsk. Det varmer. Dessverre tar du nok feil.

      Når det er sagt, er jeg usikker på om musikalsk er et absolutt kriterie for å være i korps?

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink