kort på sidene og litt lengre oppå

Fruen hadde beordret klipping før bursdagsfeiring. Jeg så ut som en sopp og all verdens hårvoks klarte ikke bøte på problemet, så avgjørelsen var for så vidt grei. Men den faste frisøren min var fullbooket, så det ble en ny og ukjent en. Fullstendig ukjent med både meg, håret mitt og ikke minst preferansene mine.

Jeg hører at kvinner gleder seg til de skal til frisøren. Bli stelt og dullet med. Snakke litt om vær og vind, få komplementer for håret sitt og diskutere sjampo og rulletenger på et faglig nivå. Jeg gruet meg og hadde svetteringer allerede før jeg satte meg i stolen.

– Ja, hva hadde vi tenkt oss i dag da?
– Jeg vil ha kort på sidene og litt lengre oppå.

Jeg krysser fingrene for at hun ikke kommer med oppfølgingsspørsmål. Hun stryker gjennom håret mitt og hånden hennes blir sittende fast i bakkant av panneluggen.

– Oj, her var det mye voks, jeg tror vi må vaske litt først. Hvilken voks bruker du?

Jeg bruker den største boksen jeg klarer å finne på Rema til den laveste prisen. Jeg har ingen begrep om hva den heter. Jeg kan sannsynligvis ikke navnet på et eneste hårprodukt.

– Jeg husker ikke hva den heter. Men jeg kjøpte den i en frisørsalong, den er brun.

Hun sier et navn jeg har glemt før ordet er fullført.

– Ja, den var det

Jeg trykkes ned i en altfor liten vaskestol med massasje i ryggen og lener hodet inn mot vasken. Vannet er altfor varmt, men klarer ikke å si noe fordi vasken klemmer sånn mot halsen min at jeg ikke får fram en lyd. Hodet mitt vaskes en tre-fire ganger. Jeg stønner av smerte hver gang massasjestolen trykker mot korsryggen min og presser halsen enda lenger inn i torturvasken. Frisøren tror jeg uttrykker nytelse over vaskingen og tar en ekstra runde med balsam.

– Bruker du balsam til vanlig, hodebunnen din ser litt tørr ut?

Jeg ligger badet i rennende vann og hodebunnen min ser tørr ut. I tillegg til at jeg ikke klarer å snakke, mangler jeg ord. Hun snakker til en som var godt gift før han lærte forskjell på sjampo og balsam. Jeg trodde bare den ene skummet litt mer enn den andre. Jeg nikker og smiler. Selv om det sikkert ser mer ut som en grimase.

Jeg forflyttes over i en litt mer behagelig stol. Og klippen begynner. Hun snakker om været og hår. Innimellom stiller hun spørsmål som blir besvart med enstavelsesord. Hun klipper mens jeg drikker kaffe og ser på meg selv. Hun snakker om barn og hår. Jeg drikker kaffe. Denne gangen med hår i.

– Jeg synes det er sexy når menn begynner å få grått hår.

Jeg ser rundt meg. Damene på hver sin side av meg sitter med håret fullt av sølvpapir, nipper til kaffe og smiler for seg selv. De hører nok på hvert ord vi sier mens de blar uinteressert i Cosmopolitan. Klippen nærmer seg slutten så jeg lar det bare stå til. Jeg er uansett ferdig ydmyket og gjennomsvett:

– Stusser du øyenbrynene også? Kjedelig å se ut som Per Ravn Omdal.
– Øyenbryn skal bli, så du stusser dem ikke selv?

Jeg kjenner blikkene fra begge sølvpapirene treffe de nyklipte tinningene mine. Øyenbryn er på en måte like intimt som kjønnshår og det koster å be om å få dem stusset. Jeg stirrer uttrykksløst inn i speilet og kjenner en svettedråpe renne nedover ryggen og ned i boksershortsen. Der blir den ikke alene der nede. Jeg har prøvd å stusse øyenbryn med både saks, nesehårtrimmer og barbermaskin, men har hver gang endt opp med å se ut som John Carew på slutten av nittitallet og måtte ta tre egenmeldingsdager med ølgjærspising.

Frisøren avslutter med å brekke ørene mine til de blir blå, for å få en fin finish. Hun saumfarer rundt klippen med en liten barbermaskin. Da hun kommer bak til nakken kommer det uunngåelige spørsmålet.

– Hvor lang ned vil du jeg skal gå?

På menn vokser det hår stort sett over hele kroppen. Skuldre, magen, armer, ben og rygg. Det er ikke noe vi er spesielt stolte av, men det er heller ikke noe vi kan gjøre noe særlig med.

– Du får stoppe når du blir flau.

Hun barberer litt lenger ned enn jeg er komfortabel med. Og jeg kjenner at hårene blander seg med svetten på vei ned i bokseren.

Endelig er det slutt. Hun føner hele meg. Ekstra godt på ryggen. Jeg kjenner at jeg setter pris på det, før jeg skal ut av den trygge kappen og eksponeres for resten av salongen. Hun styler med en hårvoks som passer perfekt til håret mitt.

– Jeg vil anbefale deg å kjøpe med denne voksen.
– Ok.
– Skulle du hatt med en sjampo tilpasset håret ditt kanskje?

Selvsagt skulle jeg ikke gjort det. Når jeg står i dusjen pleier jeg med lukkede øyne å strekke meg i retning av flaskene som står der og velger en helt vilkårlig. For alt jeg vet, er det bilsjampo.

– Ja det er sikkert lurt.
– Jeg legger oppi en balsam også jeg.
– Ok.

Jeg betaler en halv månedslønn og kjører hjem for å dusje.

harklipp

forrige innlegg

politiker koser med ku

neste innlegg

lakenskrekk

1 kommentar

  1. Stine

    Fantastisk ?

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink