Etterhvert som man vokser til, velger kroppen selv å ta en del grep som ikke nødvendigvis følger det siste innen motebildet. Et av disse områdene er hårvekst. Bemerkelsesverdig ofte har jeg de siste årene måtte ty til forskjellige hjelpemidler for å holde sjenerende hårvekst noenlunde i sjakk. Pinsett, saks, barbermaskin og min etter hvert så gode venn nesehårfjerneren er stadig oftere i bruk, bare for å ikke se ut som en kappgjenger.

«Hår på brystet» har tradisjonelt sett blitt sett på som maskulint og attraktivt. Men med oppfinnelsen av den metroseksuelle mannen, virker det ikke som samfunnet går retning av mer aksept og forherligelse av verken hår på korsryggen, oppå tærne eller ut av ørene.

Nakken er et annet område hvor veksten tilsynelatende har skutt fart. Den må barberes tre-fire ganger så ofte som jeg velger å ta en tur innom frisøren. Hver gang fruen får det ærefulle oppdraget, spør hun med sarkastisk tone hvor langt ned hun skal fortsette. Det bringer oss over på et nytt spennende område for hårvekst, nemlig skuldrene. Lange, mørke, tykke hår som vokser ut av skuldrene, slik at jeg i bar overkropp ser ut som gardist med svarte epåletter på vakt foran slottet.

Korsrygg, rumpe, lår, legger, fingre, mage og tær. For hvert år som går har kroppen valgt seg stadig nye områder å gro hår på. Med unntak av på hodet selvsagt. Der velger kroppen stadig høyere hårfeste og tynnere vekst. Spesielt funksjonelt har jeg ikke klart å finne ut av dette håret er, med mindre du har bijobb i dyrehage som lama eller moskus.

Det er surt å stå i halv lyskestrekk med foten oppå vasken for å barbere innsiden av låret, bare for å tilfredsstille et ideal som ingen når opp til. Men på den andre side er det også surt å komme for sent på jobb fordi legghårene måtte flettes så jeg ikke skulle snuble i dem.

Fortsetter den uønskede hårveksten, blir valget jeg kommer til å stå ovenfor etter hvert et dilemma av historiske dimensjoner: Skal jeg gå rundt i trafikken som en langhåret varulv med et shampoforbruk som krever et middels statsbudsjett? Eller skal jeg daglig gå over kroppen med kantklipperen og barberhøvel, slik at jeg både ser ut og kjennes som en soltørket kråkebolle, og fungerer som en borrelås på alt jeg kommer over?

Jeg frykter at invitasjonen til fysisk nærkontakt av det andre kjønn vil utebli i begge tilfellene.

varulv