Vedkommende som oppfant uttrykket «frokost er dagens viktigste måltid» har sannsynligvis aldri hatt barn. Trolig har personen ikke vært barn selv heller. Kveldsmat er nemlig dagens viktigste måltid. Kveldsmat er mye viktigere enn søvn, tannpuss og kvalitetstid for voksne. I alle fall her hjemme.

Om ungene ruller fra middagsbordet etter pannekakeeldorado, seende ut som store hamster på grunn av maten de ikke klarer å svelge, så kan du ta gift på at en halvtime etterpå er de klare for kveldsmat.

Det finnes ikke tall på hvor mange ganger vi har spist sen middag og prøvd å forklare at det er kveldsmaten vi spiser. Da kommer selvsagt spørsmålet hvor middagen ble av. Når man da prøver å forklare at måltidet fungerer både som middag og kveldsmat, da ser ungene ut som noe Edvard Munch har malt og hoderistingen er til å bli svimmel av.

Treåringen er verst. Hun har ikke en gang ramlet ned fra middagsstolen før hun skal ha brødskive, yoghurt eller korn til kveldsmat. Og da er hun så sulten at det står om livet. Og da er det ikke hjelp i å snakke om verken fedmeepedemier eller barna i Afrika. Å ta fra henne kveldsmaten blir som å frarøve Tommy Tigern eller Donald Trump twitterkontoen. Og uten å dra sammenligningen for langt, opplever jeg også mye av det samme reaksjonsmønsteret hos treåringen, som når Donald føler seg urettferdig behandlet: Sinne, personangrep og irrasjonell argumentasjon.

Klarer de å kombinere kveldsmaten med barne-tv er nok ungene så tett på Nirvana som det er mulig å komme uten å ha is og julegaver involvert. Brødskivene går ned på høykant mens Fantorangen vifter med snabelen sin. Hadde det ikke vært for barnevernet, hadde det vært interessant å se hvor mange brødskiver en liten pjokk faktisk kunne trykt nedpå i løpet av barne-tv.

Så nærmer det seg leggetid og premien for årets smarteste setning skal deles ut:

«Nå må du bli ferdig, så vi kan gå på badet».

Tenk litt på den. Selvskudd av dimensjoner. Da spises det skorper i et så lavt tempo at sportsrepriser til sammenligning bare blir barnemat (utilsiktet ordspill). Ernæringsfysiologer som bivåner en slik seanse blir vel småyre, gliser bredt og gnir seg i hendene fordi maten blir tygd langt over de tretti anbefalte gangene og gir en avføring som ikke irriterer tarmen. Selv er jeg på randen til blodpropp av å se saktespising av et måltid som ikke en gang skulle vært spist.

thumbnail_brodskiver