En utbredt misforståelse, spesielt hos kvinner, er at et par som blir rammet av influensa samtidig, har fått den samme sykdommen og vil ha det samme sykdomsforløpet. Men etter all sannsynlighet har da mannen fått manneinfluensa mens kvinnen bare har fått vanlig influensa. Mannen må da regnes som ubrukelig i minst en uke mens kvinnen må håndtere husarbeid og unger alene. Dette er selvsagt blodig urettferdig. Men mannen er vanligvis så storsinnet at han klarer med litt ekstra oppmerksomhet å se mellom fingrene på denne urettferdigheten.

På jobb i dag kjente jeg de første signalene på at den var på vei: Svettetokter og kalde fingre. Kjente jeg litt ekstra etter kunne jeg kjenne verk i både ben og armer. I alle fall i det ene beinet. Manneinfluensa. Helt sikkert. Tankene gikk med skrekk tilbake til nyttårsaften for to år siden da jeg sist var rammet. Feberen, smertene, hallusinasjonene og lammelsene. Kroppen var dehydrert til et nivå langt under de 70 % med vann som anbefales. Jeg lå flettet inn i sengetøyet full av selvmedlidenhet. Da ungene stormet inn og spurte om det var tid for raketter snart, så jeg dobbelt og innbilte meg plutselig at alle de jeg så var mine. De kommende timene feberfantaserte jeg om dobbelt bleieskift, barnebursdager og tannpuss av seks unger. Fruen kunne i ettertid fortelle om redselsfulle hyl fra rommet.

Kvinner får ikke manneinfluensa. De kan fortsatt være ganske aktive og klarer å gjøre ting mens viruset surrer rundt i kroppen kroppen. Samtidig oppleves manneinfluensa på et tidlig stadium som om både malaria og rabies har inntatt kroppen. Hos menn kan symptomene allerede ved forkjølelse forveksles med influensasymptomene. Derfor er det vanskelig å si om menn har influensa eller forkjølelse. Som trebarnsfar har jeg lært litt av hvert om det å sammenligne noe som helst med det å føde barn, men du verden hvor lyst jeg har. Jeg kan vel likevel si at jeg aldri har hørt om noen som har gjennomført en fødsel med manneinfluensa i kroppen. Uffing og stønning har vist seg å lindre symptomene noe, mens all form for bevegelse og tankevirksomhet har motsatt virkning.

Panikken var i ferd med å ta meg. Jeg ville for en hver pris verken oppleve smerter eller lammelser i over- og underliv, eller seks barn under kveldsstellet. Jeg løp på butikken og kjøpte førstehjelpspakke. Jeg tok fire paracet, tre sinktabletter, en halv boks C-vitaminer og skylte ned med appelsinjuice med fruktkjøtt. C-vitaminsjokk. Kan virke lakserende stod det på C-vitaminene. Det var en risiko jeg var villig til å ta.

Arbeidsdagen ble avsluttet tidlig. Er ikke egenmeldingsdagene tenkt brukt ved manneinfluensa så melder jeg med ut av velferdsstaten. Bilturen hjem var lang. Selv om jeg ikke kunne finne varseltrekant verken på paraceten eller appelsinjuicen er jeg temmelig overbevist om at jeg ikke burde kjørt bil. Men det finnes vel uansett en paragraf i veitrafikkloven som fritar deg i nødstilfeller? Jeg svettet som en pingvin med bobledress på pilgrimsferd til pyramidene. Etter å ha målt temperaturen min til 37,5 grader mente fruen at svettingen skyldtes setevarmen i bilen, men jeg var ikke så sikker. Dessuten må temperaturer målt i munnen plusses på ganske mye før man oppnår det man ville fått rektalt. Men den type målinger bedrives ikke hjemme hos oss. Noen grenser må man ha. En kvinne må nok godt opp på 40-tallet på feberskalaen for å oppleve det samme som en mann gjør allerede ved 38 grader.

pingvin

Jeg sitter på do og skriver dette. I følge det fruen formidler gjennom døra, kan C-vitamininntaket forklare hvorfor jeg sitter her. Hun er tilbøyelig til å være med på at jeg har en liten forkjølelse. Jeg tror det skyldes et mutert influensavirus som også bringer med seg fullt magekaos. Vi er enige om at vi er uenige. Jeg har ikke låst døra. Dersom sykdommen slår ut for fullt, ligger jeg om et par timer i fosterstilling rundt toalettet, fullstendig indisponert og angrer på at jeg ikke har skrevet testamente. Typisk, akkurat i dag da jeg skulle støvsuge og skifte sengetøy.