Første skoledag var knapt unnagjort før skolestarteren kom hjem og meddelte at det var opptil flere på skolen som hadde mer spennende matpakker enn henne. Turid hadde hjerteagurk og Beate hadde ost som lignet på Mikke Mus. Og tror du ikke den var en som hadde tannpirkere i rundstykket sitt også, slik at det lignet på et pinnsvin?

Slått av andre foreldre på første skoledag. Konkurransemennesket i meg våknet umiddelbart. Dette måtte rettes opp før første foreldremøte. Ikke skulle jeg og mitt barn bli lidende fordi jeg ikke hadde utskjæringer og mønster i maten.

Tid på mårran er et privilegium som familien vår ikke har altfor mye av. Summen av gjøremål før alle menneskene er på vei ut døra i riktig rekkefølge med noenlunde riktig bekledning og oppakning er såpass høy, at morgenaktiviteter må begrenses til et minimum. Derfor måtte matpakkesmøring gjøres kvelden i forveien. Etter legging tasset jeg inn på kjøkkenet, tømte kjøleskapet, fant fram pepperkakeformer og knivsettet som endelig skulle komme til nytte – ni år etter bryllupet.

Mens barna spiste kveldsmat hadde jeg raidet ulike matpakkeblogger og nettsider om matpakkekunst. Jeg hadde bestemt meg for å ha et kombinert Disney- og dyretema på matpakkene neste dag.

Det viste seg tidlig at jeg hadde et skjult talent for matpakkekunst. Jeg skar brødet som Ariel fra Den Lille Havfruen og Elsa fra Frost. Elsa fikk blåbærkjole, mens Ariel ble tredd ned i en Squash som jeg skar halefinne på. Jeg la de to prinsessene ned på en seng av markjordbær som jeg sydde sammen til et teppe med bruk av organisk spagetti. Fra stua lokket fruen med the Wire og øl, men jeg var i min egen verden. Jeg draperte det hele med litt hjertesalat, koriander og rucculasalat, før jeg konstruerte en giraff av banan og stangselleri og satte på toppen. Etter flere timers arbeid avsluttet jeg kunstverket med en utrydningstruet ape med ananasbikini i kokosnøtt- og yasminrisutførelse. Fruen hadde lagt seg for lengst.

Eller var det ikke sånn det var?

Makan til meningsløst tidsforbruk i hverdagen. I et samfunn som klager over for dårlig tid til alt vi skal gjøre, for dårlig tid til ungene våre og for dårlig tid til hverandre, så skal vi skjære ut Snurre Sprett i fennikel og sylteagurk. Bare for at ungene våre skal få enda større pynteputer oppunder armene og oppleve at hver dag er en fest.

Nei, ikke her hjemme i alle fall.

I morgen tidlig trøkker jeg sammen to brødskiver med leverpostei og sender barna avgårde til skolen. Så skal jeg gjøre mitt beste for å uttrykke min kjærlighet til dem, uten bruk av hjerteformet agurk.

matpakke