At det er manndommen som er tatt fra meg er kanskje å ta hardt i, men ting er definitivt ikke lenger som det var.

Jeg lå på sofaen med beinet høyt da hun kom inn. Jeg så med en gang at her var det ikke et par sko som sto feil i gangen eller noen brødsmuler på benken. Hun kom inn i stua med gummihansker, munnbind, klorin i den ene hånden, vaskekluter i den andre og med UV-lys hengende rundt halsen. Ansiktsutrykket levnet ingen tvil. Noe var galt. Alvorlig galt. Jeg fryktet skilsmisse. Eller jerntrusa. Begge deler like mye.

–   Fram til den gipsen er av sitter du og tisser!

Som far til tre jenter som sitter og tisser er det ikke mange det er lett å skylde på, men gudene skal vite at jeg prøvde: Både svoger, rørlekkasje og innbrudd var gode forsøk fra min side før fruen effektivt skånet oss for flere pinligheter.

– Du sitter!

Jeg har legens ordre på å holde det brekte beinet høyt. Da er det klart at når du legger foten opp på vasken og står med bena i en frekk nitti grader, litte grann lenger fra doen enn du strengt tatt burde vært, da kan det være at det drypper en ørliten, søt og gul dråpe på utsiden. Det var nok denne dråpen som hadde rent over for fruen denne ettermiddagen.

tiss2