Konseptet er egentlig like enkelt som det er livsfarlig. En gruppe mennesker setter seg rundtomkring i skogen med skarpladde våpen. Den andre gruppen, med ikke fullt så privilegerte mennesker, starter langt unna, og jager hjorten i dit de med våpen sitter. Det var bare ett men, svigermor var en av dem med våpen.

Vi skulle tilbringe den siste helga før jul hos svigers. Jeg så fram til en lørdag på sofaen med langrenn på tv. Sterke krefter ville det imidlertid annerledes. Jaktkvoten var ikke fylt, så alt som kunne krype og gå ble innkalt. Svigerfar hadde blitt syk, så jeg måtte ta plassen hans i jaktlaget.

jakt

Jeg er glad i asfalt. Asfalt, bebyggelse og varme. Dit jeg nå skulle, var det ingen av delene. Jeg var langt utenfor komfortsonen min. Svigerfar beroliget meg med at det ikke var vanskelig. Jeg skulle jo bare jage.

Det ble to lange timer med jakthistorier før jaktlederen dukket opp. Han hadde satt traktoren på lading i stedet for mobiltelefonen som skulle vekke han. Da han endelig dukket opp, tegnet han noen hieroglyfer på ei tavle og spurte om alle hadde skjønt hva de skulle gjøre. Som førstegangsjakter, bygutt og sikkert mistenkt for å være homofil, valgte jeg og ikke stille noen spørsmål, selv om jeg ikke visste verken bak-fram eller opp-ned.

Arbeidsoppgaven min var å holde linja med de andre jagerne. Dette skulle skje ved at man mer eller mindre kontinuerlig skulle rope: OOOO! Før å høre hvor de andre befant seg. Dette skulle også ha den effekten at det skremte hjorten i riktig retning. For meg var et tredje aspekt viktigere: Jeg skulle varsle at jeg kom, slik at jeg ikke ble skutt av min egen svigermor.

Det haglet, og vinden pisket haglet i retning av all bar hud, da jeg satte avgårde langs et hjortetråkk jeg fikk pekt ut. Jeg hadde jaget vel 300 meter da jeg stod fjes til fjes med en fjellvegg som minnet om den høye nedi Rogaland. OOOO! Omveien rundt Prekestolen gjorde at jeg mistet alt som minnet om retningssans. Nord var sør, og opp var ned. Svetten silte inni boblejakka. Men det var uaktuelt å ta av noen klær. Det ville innebære at jeg måtte ta av refleksvesten og med ett være til forveksling lik en hjort med hårete gevir. Slik jeg så det, var refleksvesten det eneste som holdt meg i live med svigermor liggende skarpladd i siktemidlene. Hvis hun skjøt meg med refleksvest på, ville det utvilsomt være overlagt. Ville det ikke?

Jeg fulgte en sti som endte opp i et stort grantre. Jeg stampet meg rundt. Pulsen økte. Terrenget ble stadig mer kupert. Jeg befant meg på steder hvor ikke engang Oddgeir Bruaset trodde at noen kunne bo. OOOO! Det var lyder overalt. Men radioen var taus. Det var ingen andre som OOOO`et. Var det en spøk de kjørte når de hadde med byfolk på jakt? OOOO! Jeg tok ikke sjansen på å slutte. Jeg OOOO`et inn i radioen. Jeg fikk bare noe banning til svar, så ble det stille igjen. Haglet hadde gått over til snø. Og det snødde stadig tettere. Tåken lå som rømmegrøt. Det knakk i ei grein. Jeg skvatt rundt. Sikkert bare snø, eller en hjort. Eller en ulv. Eller en bjørn. Jeg OOOO`et på autopilot. Lyden ble stadig mer desperat. Jeg prøvde å løpe. Jeg snublet i et hull, falt og rullet. Jeg landet mykt. Det er gjerne mykt i ei myr. Men spesielt tørt var det ikke, jeg var bløt fra tissen og ned. Og det er et stykke når man blir kald. Jeg kom meg på beina og fortsatte. OOOO! Sikten ble stadig dårligere, farer truet overalt. OOOO! Jeg var redd. Redd, kald under, varm over, og desorientert. Tunnelsynet hadde meldt seg sammen med ringing i ørene.

Jeg krøp framover. Retningen jeg hadde var uvesentlig. Jeg lengtet etter fliser på kjøpesentra og led-belysning. Det var mørkt som natta. Jeg hørte barneskrik og så hjort overalt. Kjøttetende hjort. Jeg var midt i The Blair Witch Project. OOOO! Jeg var jaget fra alle kanter. Dette var sannsynligvis slutten. Jeg spratt rundt for hver minste lyd. Nervene var i høyspenn. Jeg hyperventilerte og løp inn i et tre. Alt ble svart.

De fant meg omtrent 100 meter fra der hvor jeg startet. Det vil si, svigermor fant meg. Du har ikke mye høy i hatten når du blir pakket inn i et teppe og rullet inn i bagasjerommet av din egen svigermor. Det satte på en måte en effektiv stopper for de tredve årene med svigermorvitser jeg hadde planlagt. Hun skrudde på radioen min og meldte til de andre at de kunne avlyse letingen.

http://www.youtube.com/watch?v=dWQHevofTUE