Ved lunsjbordet på jobb satt jeg forleden dag sammen ei som hadde tjent 500 kr fordi genseren var på 50 % salg. Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde kjøpt to. Da hadde hun jo tjent 1000 kr. Dobbelt så mye. Hun ga meg det blikket som sa: «Spis maten din du og ikke ødelegg både historien og opplevelsen».

Hjemme hos meg har vi heldigvis kommet et lite hakk lenger. Det er riktignok ikke akkurat langt foran, men fruen har i alle fall innsett at jeg går i vranglås hvis hun sier at hun tjener penger på salg. Selv om jeg er temmelig sikker på at hun fortsatt føler at hun tjener penger. Men sparer penger, det gjør hun fortsatt. Mye penger.

Som forrige helg da hun kom drassende hjem med en stor mengde bæreposer og la dem utover kjøkkenbordet. Sånne poser i tykt papir med tøyhåndtak. Sånne dyre poser. Det oppi posene var pakket inn i farget matpapir. Uvisst av hvilken grunn. Hun strålte og hevdet at nesten alt var kjøpt på salg. Hun hadde «sikkert spart flere tusen».

– Se denne, den var på 40 prosent!
– Hva med de siste 60 prosentene da?
– Hva med dem
– Nei, hva med dem?

Det er en helt egen logikk som gjelder: Jo dyrere artikkelen er, desto mer sparer man. Jo mer man handler, desto mer penger er spart. Og damebutikker har alltid salg. Salgsskiltene er montert opp av snekkere og sitter fast permanent. Store deler av vareutvalget tror jeg aldri har blitt solgt til full pris. Salg er den nye full pris.

Og når noe ikke er på salg, har handelsnæringen utviklet et genialt konsept som skal gjøre avgjørelsen for den som handler litt enklere – deponering. Han som fant opp deponering fikk sikkert Nobelprisen i smarte salgstriks. Så må jeg gjerne bli korrigert hvis det var en kvinne som fant det opp, men jeg tviler.

– Det eneste jeg kjøpte som ikke var på salg var disse.

Hun holder opp et par sko med strake hender. De ligner mistenkelig på noen nye sko jeg så for et par uker siden, men den kampen har jeg tapt før. Entusiasmen hun framviser er imponerende og litt skremmende.

– Jeg har deponert på dem, så jeg kan levere dem tilbake hvis jeg ikke liker dem.
– Og det kommer du til å gjøre?

– Nei, jeg er ganske sikker på at jeg beholder dem.
– Akkurat

Deponering utsetter på en måte kjøpet litt. Da har hun ikke kjøpt den på ordentlig, og mens dagene går mot deponeringsfristen blir artikkelen stadig mer hennes. Deponering kompenserer for at varen ikke var på salg. Jeg tror aldri jeg har deponert på noe i hele mitt liv. I alle fall ikke med overlegg. Jeg er faktisk usikker på om deponering gjelder for menn. Samtidig er jeg temmelig sikker på at fruen aldri har levert tilbake noe hun har deponert på.

Jeg ser utover posebonanzaen på kjøkkenbordet. Jeg spør med et tydelig sarkastisk tonelag hva vi skal gjøre med alle pengene hun har spart på salg. Hun forstår ikke sarkasme når vi snakker om kjøp og salg.

– Jeg tror det var salg på nettbutikken til Zara, jeg kan bruke dem der.

Jeg tror ikke vi får Nobelprisen hjemme hos oss. Ikke i økonomi i alle fall.

poser