pinne for landet

Forleden dag var familien på tur i skogen. Vi skulle gå noen kilometer til ei hytte. En helt overkommelig tur for et barn i seksårsalderen. Etter kort tid meldte imidlertid seksåringen, som vi kaller toeren, at hun var så sliten. Vi forstod ikke tegninga og motiverte til å fortsette.

Etter ytterligere noen hundre meter sa det stopp. Ungen var hvit i ansiktet og seig sammen på en stubbe. Jeg åpnet glidelåsen hennes og løftet av henne jakken. Jeg holdt på å sprenge et blodkar av kraftanstrengelsen. Det var jo som å gå rundt med vekten av en skuddsikker vest. Den var sikkert skuddsikker også. Lommene og foret var proppet med pinner og stein.

pinneEtter at en jakkeløs seksåring hadde flydd opp til hytta og tilbake, kom vi oss tilbake til bilen med dagens fangst. Jeg skulle legge en staur og en «veldig fin og viktig pinne» opp i skiboksen. Da jeg åpnet boksen, spratt det ei grein ut og pisket meg innpå øyet. Skiboksen var så full av busk, kvist, pinner og små trær, som jentene hadde samlet på forskjellige turer, at den umulig lot seg lukke igjen. Vi måtte etterlate «verdens fineste staur» i skogen.

pinne2

Da vi kom hjem tok vi en gjennomgang av tursekker, vesker, jakker og bobledresser. Lommer og hulrom var fulle av alskens opp-plukk fra rundt omkring i verden. Pinner, ispinner, pinnedyr, stein, glass-skår og grus. Jeg veide jakken til hun største. 4,7 kg veide den. På rommet til toeren fant vi nok stein til å sette opp store deler av Berlinmuren igjen, hvis det skulle melde seg et behov for det. På pinnefronten var det nok til å bygge huset som han nest lateste grisen bygde for å få vern mot ulven. Forresten så det ut som byggeprosjektet var i gang borte i et hjørne. Jeg var sikkert ulven i den historien.

«Skatter» kaller de det.

Det eneste kriteriet de har for å plukke opp en stein eller en pinne og ta den med hjem, er at den ikke ser ut som andre steiner eller pinner. Du trenger ikke å ha Meget i O-fag for å skjønne at med det utvalgskriteriet så blir en del stein og pinner.

Det er en form for hamstring jeg ser på med stor skepsis.

Jeg vurderer det som sannsynlig at de kommer til å utvikle kleptomani hele gjengen. Når du ikke kan gå forbi en pinne uten å ta den med deg, er det ikke godt å si hva framtiden vil bringe. Spesielt siden de alle er jenter og dermed er genetisk mer disponert for shopping, og etter all sannsynlighet skal gå forbi mange butikker i årene som kommer.

Men nå er det stopp. Av respekt for vaskemaskinen og bæreevnen til gulvet har jeg innført kroppsvisitasjon når ungene kommer inn i huset. Alt de har brakt med legges i ei bøtte i gangen. Og hver søndag drar vi på tur og gir alt tilbake til naturen.

forrige innlegg

kongen

neste innlegg

dopause

2 kommentarer

  1. Trond

    “Jeg fant, jeg fant”. Ikke glem at sånt kan belønnes med ei prinsesse og et halvt kongerike. Eller – ikke minst – de lærer seg å målbinde.

  2. Karina

    Hahahahaha, fantastisk! Husker når min bror og jeg holdt på slik da vi var små

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink