“se gnuen”

Innlegget ble første gang postet 19. november.

Jeg har pappapermisjon to dager i uka. Det synes verken barnet, arbeidsgiver eller jeg er en spesielt god løsning. I går fant jeg et brev den 15 mnd gamle babyen hadde jobbet med på egen hånd. Det er gjengitt her i sin helhet.

Kjære barnehage

Jeg er nødt til å være hjemme med mamma eller pappa hele uka. Pappa to av dagene. Det er verst. De sier det er fordi dere ikke har plass til meg. Jeg er temmelig sikker på at det er fordi de håver inn kontantstøtte. Jeg vil beskrive de to dagene jeg har hjemme med pappa, da tror jeg dere forstår alvoret og hvorfor dere må hente meg.

Dagene med pappa starter som regel med frokost i dusjen. Gjerne med to Kornmo og en skål med melk. Han tror jeg er en hund. Samtidig som jeg sitter der, børster han seg gjennom to kråkereir av noen frisyrer som søstrene mine eier. Hadde jeg bestemt her hjemme hadde håret vært borte for lengst. Det er skriking, krangling og gråting. «Kunne ikke bare èn av dere vært gutt» hulker han ofte tungsindig. Etterpå krangler de om kjoler, hårbånd, smykker og lypsyl.

Etter at vi har sendt hun største avgårde til skolen, tasser vi bort til barnehagen med hun i midten. Jeg forsøker fortvilet å gjemme meg bort, men hver dag blir jeg funnet. Etter at jeg og pappa har gått en to-tre runder fram og tilbake med alt han har glemt, det være seg matpakke, tursekk eller dorullkjerner, er vi til slutt overlatt til oss selv. Da starter Animal Planet. Gjerne flere timer. Han setter meg foran tv`n og sier: «se dyrene!». Jeg liker ikke dyr en gang. I går så vi et én time og tjue minutters langt program om gnuens bevegelser på savannene i Øst-Afrika. «Se gnuen» gjentok han hvert andre minutt. Etter time på time blir nyansene mellom Animal Planet og virkelighet visket ut for en ung sjel. Til tider har jeg trodd at jeg har vært en liten knølhval og svømt rundt på gulvet. Pappa har kastet ned bokstavkjeks til meg og ropt «krill!» Det første ordet jeg lærte meg, eller rettere, de to første ordene jeg lærte meg var «se pandaen». Da var det «Asian month» på Animal Planet.gnu

Etter Animal Planet skal vi sove. Det vil si, jeg har sluttet å sove på dagen, men jeg vet at pappa trenger denne pausen. Derfor legger jeg meg ned og smiler fornøyd. Straks han er ute av rommet trekker jeg fram en kortstokk jeg har liggende i fotenden. Så legger jeg kabal en times tid.

Av kjedsomhet og fortvilelse har jeg begynt å trøstespise. Hver gang jeg går foran kjøkkenskapet og roper, får jeg en Mariekjeks stappet inn i munnen. Jeg ser ut som en smultbolle. «Rull rundt» sier pappa.mariekjeks

På ettermiddagen begynner vi så smått å forberede middagen. Som regel innebærer det en tur til butikken for å kjøpe pizza. Og kjeks til meg. Hvis temperaturen er under ti grader blir jeg som regel satt igjen i dusjen. Jeg tror det er fordi han ikke behersker de fire utgangene på dressen min, hvor armer og bein er nødt til å komme noenlunde riktig ut.

Omtrent samtidig som pizzaen har kommet seg inn i ovnen, inntreffer som regel tre forhold samtidig: Den største søsteren min kommer hjem fra skolen og skal ha hjelp til leksene. Pappa kommer på at han har glemt å hente den andre søsteren min i barnehagen. Og bleien min, som ikke har vært byttet siden leggetid kvelden før, har nådd metningspunktet og begynner å dryppe utover gulvet. Da går det en kule varmt her hjemme. Som regel ender det med forsinket henting i barnehagen og svidd pizza til middag. Men det har vært dager da pizzaen har blitt satt til leksehjelp, bleien har tatt fyr i ovnen og jeg har blitt sendt avgårde for å hente i barnehagen. Heldigvis har vi gode naboer. Disse dagene finner vi pappa i fosterstilling i dusjen, mens han spiser Tom og Jerrykjeks.

Som dere sikkert forstår snakker vi ikke akkurat om «årets pappa» her. Jeg trenger hjelp.

Hilsen Jente 15 mnd

 

forrige innlegg

interiør med skrift på

neste innlegg

voksentid

1 kommentar

  1. Monica

    Herregud.. klarer ikke å lese for øynene fylles med lattertårer, kakler som en hønegård her mens jeg tørker tårer!

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink