selektiv hukommelse

Fruen stod i døra her en kveld og skulle på nattevakt. Det hadde ikke jeg fått med meg, der jeg lå strødd utover sofaen og så på kvalifiseringen til Champions League. Jeg registrerte at det kom en del føringer og smarte tips fra henne rett før hun dro, men hjernen nektet å absorbere. Den hadde nok med det den allerede holdt på med. Hjerner er litt sånn av og til.

Etter kampen ble jeg sittende sammen med Rune Bratseth, Guro Fostervold og Morten Langli og diskutere kampen og turneringen som lå foran oss. Stemningen var god og tiden gikk. Klokka var vel nærmere midnatt da Guro smilte til meg og takket for i dag.

Mens jeg pusset tennene forsøkte jeg mentalt å gjenskape noe av den informasjonen fruen hadde forsøkt å overbringe før hun gikk, men det var tomt. Rart. Jeg kunne ramset opp både startoppstillingen og innbytterbenken fra kampen jeg hadde sett. Men informasjonen fra fruen var borte. Jeg tenkte at jeg fikk ta det som en mann neste morgen. Folk har da vel stått opp, kledd på og sendt avgårde tre barn til skole og barnehage før, uten at det har avstedkommet noe spesielt styr? Jeg utsatte dusjen til neste dag. D-dag.

Vekkerklokka prøvde seg kl 0630. Men kroppen lystret ikke, sa vi falt begge til ro igjen. Det var både veldig behagelig og dumt på en gang.

Kvart over sju kom størstejenta inn og forkynte forsovelse på hele huset. Selv var hun i full gang med matpakken, men manglet det hun mente var en viktig ingrediens, nemlig brød. Underbevisstheten må ha snappet opp det fruen snakket om i går, for med ett stod det veldig klart for meg hva jeg hadde glemt. Melding 1: Ta opp brød.

Jeg dusjet mens det frosne brødet snurret seg svimmelt, varmt og seigt inne i mikroen. Toeren hadde stått opp da jeg stod på hodet ned i fryseren og lette etter noe som kunne brukes som brød. Så mens jeg dusjet hadde hun dratt alle klærne ut av klesskapet på leting etter en kjole med sommerfugler på.

For å spare inn litt tid prioriterte jeg og bare tørke kroppsdelene med mest hår. Lite hår under beina, så da jeg løp inn for å vekke minstejenta, skled jeg selvsagt på dørstokken og skrevet naken ut i retning spagaten rett foran senga hennes. En mislykket fotballkarriere nesten blottet for tøying satte en effektiv stopper for full spagat, men smerten var tett opp mot pung i gulv. Spagatforsøket var dessverre ikke blottet for blotting. Ungen oppi grindsenga var ikke nevneverdig imponert over verken vekkemetode eller tidspunktet å stå opp på, så hun satte i et hyl og før hun faktisk hadde stått opp, kunne jeg konstatere at i dag skjedde det med feil fot først.

spagaten2

Jeg la det kokte brødet i kjøleskapet i håp om at det skulle bli kaldt nok til og skjæres opp. Minstejenta fikk servert kjeks, da det har vist seg å fungere godt i stressede situasjoner. Mens jeg kikket ut i høsten og regnet, kom enda mer opp fra hjernebarken. Melding 2: Det er meldt regn og kaldt, ungene kan ikke gå i sommerklær.

Jeg løp ned trappa og kom akkurat inn på rommet til toeren da hun dro en skitten sommerfuglkjole over hodet. Jeg prøvde å forklare at sommeren var slutt og at nå var det bukse, genser, støvler og jakke som var dominerende plagg. Blikket hennes fortalte meg raskt at i dag kom vi ikke til å rekke skolen. I alle fall ikke i påkledd tilstand.

Hun største forsvant ut døra på vei til skolen mens jeg med høyrehånda skiftet bleie på hun som ble vekt av strippeshowet litt tidligere. Samtidig prøvde jeg med venstrehånda og tennene å kle av toeren den skitne sommerfuglkjolen. Men enkelt var det ikke, da toeren hadde bestemt seg for at værforholdene ikke skulle få styre motebildet. På et vis fikk jeg likevel karret med meg hun minste ut av huset. Det fikk så være at bleien var bak-fram og buksa ikke stod fargemessig til skjørtet hun hadde på seg.

Da jeg endelig leverte i barnehagen erindret jeg Melding 3: Husk regntøy. Jeg kikket fortvilet gjennom posen med klær. Prøvde å klippe ut armer på en handlepose, men reaksjonen fra Tante Barnehage tilsa at løsningen ikke var helt tilfredsstillende. Jeg løp hjem for å finne regntøy. Der oppdaget jeg til min store overraskelse toeren som satt i gangen med sommerfuglkjole på. Kjolen hun satt i var både skitten og en del utvidet i halsen etter tumultene litt tidligere, men prinsippene står som kjent for fall når tiden er knapp. Og knapp var tiden siden den imaginære skoleklokka hadde ringt inn for lenge siden. Jeg lot sommerfuglkjolen slippe under radaren og kjørte henne bort på skolen.

Da jeg hentet i barnehagen senere på dagen, ble jeg av Tante B minnet på Melding 4, som jeg langt bak der kanskje kunne erindre å ha hørt noe om før ja: Det var turdag i dag, så da skulle alle ha hatt med matpakke.

Da fruen stod opp etter å ha sovet siden nattevakta, satt vi alle rundt bordet og spiste pizza. Hun kunne da fortelle at hun kvelden før hadde bedt meg ta opp fisk, slik at vi skulle ha det til middag. Det hadde vært Melding 5. Det var godt med en bekreftelse på at noe heldigvis festet seg i hjernebarken. Den meldingen var ikke glemt, bare ignorert.

forrige innlegg

5 om dagen

neste innlegg

benchmarking

2 kommentarer

  1. Karoline

    Hahaha, æ døde litt ???

  2. Ann Kristin

    Fantastisk.

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink