Siden jeg hadde lite erfaring med barn før jeg fikk mine egne, var det i starten mange nye og spennende opplevelser. Jeg ble oppriktig engasjert og entusiastisk hver gang det skjedde noe nytt. Den første tanna, de første skrittene, den første dorullnissen, den første bæsjen. Det skjedde vel ikke nødvendigvis helt i denne rekkefølgen, det ville i så fall vært tidenes forstoppelse. Men morsomt var det. Stadig i utvikling, stadig nye punkter å krysse av lista.

Førstefødte er så avfotografert at dersom man satte alle bildene etter hverandre og spilte av de nødvendige 24 bilder i sekundet, ville filmen sikkert vart til godt over påske. Deretter kunne man startet på ukene med film av gråt, skritt, trilleturer, ord og tenner. Det finnes bilder og film av ungen sammen med slektninger så fjerne at jeg har ikke sett dem siden og hadde sikkert ikke kjent dem igjen hvis jeg møtte dem. Vi har metervis med fotoalbum og bøker som dokumenterer svangerskap, første leveår, utvikling av høyde, vekt, mage-, hode- og rumpemål. Vi har håndavtrykk omtrentlig ukentlig fram til ungen var stor nok til å gjennomføre håndavstøpning på egen hånd. Det er nedskrevne historier og lydopptak på et nivå som folk på Riksarkivet ville spist egne kroppsdeler bare for å være i nærheten av.

Så, kun avbrutt av toeren, ble til slutt nummer tre født.

Hun kjemper en tøff kamp for å imponere. Du blir ikke like imponert over en baby som fører en smokk inn i munnen ved egen hjelp, når du har sett kunststykket utført flere tusen ganger før. Det ble ikke akkurat mye oppstuss da Vegard Ulvang tok med seg tre kompiser og «oppdaget» Sydpolen, 100 år etter at Amundsen gjorde det første gang. På samme måte genererer ikke en 15 cm lang bæsj det samme fotobehovet gang nummer tre den viser seg i en bleie.

Det finnes ikke hyllemeter med fotoalbum og nedskrevne hverdagshistorier om nummer tre. Det finnes et håndavtrykk med navnet hennes på, men husker jeg ikke feil måtte vi ha ei dukke som stand-in. Hvis vi nå samlet all film og alle bilder tatt av frøken nummer tre, så ville det ikke engang vært nok til å delta på kortfilmfestivalen i Grimstad.

Heldigvis blir man ikke avslørt før i konfirmasjonen, når man skal vise film og hjemmelaget power point. Da kommer vi til å ha et problem.

bilder