Tag: pappa

da damene dro

Vi er på ferie i Danmark sammen med et vennepar som også har tre unger. Pluss våre tre. Det blir seks unger det. Det er mange unger.

På ettermiddagen i går hadde fruene bestemt seg for at de skulle gjøre noen «nødvendige innkjøp». Det ble ikke akkurat avholdt noe demokratisk allmøte først, kun et kort infomøte med enveiskommunikasjon. Alt skjedde så raskt. Tilbake stod to menn og seks barn i alderen 0-9 år.

Vi smilte nervøst til hverandre. Så brast verden slik vi kjente den fra før.

Vi bestemte oss for å ta med hele kompaniet ut i hagen. Siden været i Danmark er som sommerværet i Norge anno 2015, tok det rundt en halvtime før alle var oppstilt i jakker, støvler og luer.

Far nummer to valgte å starte uteseansen med et loddrett vristspark over tverrliggeren og ut i brennesleland. «Jeg skal bare finne ballen», sa han og forsvant inn i skogen.

En-to-tre-fire-fem-seks. Jeg hadde alle. Stressnivået var høyt. Jeg prøvde å samle dem om et parti krokket. Jeg fordelte køller, baller og bøyler. En-to-tre-fire-fem… Vi fikk ikke satt opp den første bøylen før førstemann var på full fart rundt huset med en kølle og to røde baller. Jeg sendte de to største etter for å bringe ballene og rømlingen tilbake.

Fem lange minutter gikk. Med unntak av en rød kule som kom flyvende over taket, dukket ingen opp. Jeg trillet en barnevogn med tennene og en unge i hver arm rundt huset for å se etter dem. Jeg fant den første liggende blødende i veibanen med rulleskøyter. Under ungen lå det en sparkesykkel. En-to-tre-fire-fem-seks. Jeg innførte umiddelbart regelen om at sparkesykkel med rulleskøyter ikke var tillatt. Med høy kommandostemme forsøkte jeg å sende alle ungene tilbake i hagen. To av dem lystret, mens tre ikke hadde ikke noe valg da de satt fast i henholdsvis barnevogn og låst i armene mine. Jeg nøyde meg foreløpig med fem av seks. Vi gikk for å se om far nummer to hadde kommet seg ut av skogen.

Rulleskøyter og sparkesykkel

Han satt gråtkvalt på en benk i hagen med en ball under armen, med oppsvulmede føtter etter et ublidt møte med all Danmarks brennesle.

En-to-tre-fire-fem-seks…sju. Far nummer to hadde skiftet kategori. Helt ubrukelig. Han vurderte om han skulle tisse nedover sine egne føtter for å bli kvitt svien.

Lysten til å bli homofil og gå rettens vei for foreldreretten økte ikke nevneverdig der jeg stod med to unger på armen og tisset nedover leggen til far nummer to med hjelp av den andre armen. Ufrivillig og uten mulighet til å gripe inn var vi vitner til at nummer tre og fire jaget den femte med krokketkøller, mens sjettemann var på vei opp på taket på lysthuset. Fortsatt med rulleskøyter på beina.

Krokketkøller

Løsningen ble Haribo. Tre kilo kjøpt på Taxfree. Jeg kastet posene inn i lysthuset. En-to-tre-fire-fem-seks. Døra smalt igjen etter sistemann som stupte over dørstokken på rulleskøyter og hoppestokk. Jeg fikk en ekkel Walking Dead-følelse da jeg kikket inn gjennom de trekantede vinduene.

Fruene kom tilbake etter «en times tid».  Da satt vi allerede på en dansk bar.

så er det jul igjen

I helga startet vi juleforberedelsene. Jeg hadde i første omgang fått tildelt kun én arbeidsoppgave. Fruen hadde en del flere. Jeg skulle lede pepperkakebakingen sammen med de tre jentene. I utgangspunktet en overkommelig lederoppgave. Basert på utførelsen skulle jeg sannsynligvis tildeles flere oppgaver etterhvert.

Julemusikken spilte for fullt og pepperkakedeig var innkjøpt i store bøtter. «Uten palmeolje» stod det. Som om det var en viktig presisering for noen av de involverte. Jeg mimret tilbake til barndommen, Dyrene i Hakkebakkeskogen og «Pepperkakebakesangen», de sang ikke noe om palmeolje. «Uten tiss og bæsj» kunne det stått, det hadde forhåpentligvis vært like sant. Og så kunne vi ledd av det. Det hadde ungene likt.

Sammen med tre gærninger som ikke har sett pepperkakedeig, kjevler og pepperkakeformer på et helt år, skal man ikke sitte lenge og dagdrømme før man havner skikkelig på etterskudd. Men det hadde jeg havnet. Skikkelig på etterskudd altså. Minsten satt med munnen så full av deig at den vanskelig lot seg lukke, toeren brukte kjevlet til nedhamring av en julegrisform i trebordet, mens hun største var ferdig med det første brettet som hun sendte inn stekeovnen. Brettet gikk inn i ovnen på 350 grader uten at det egentlig fanget oppmerksomheten min i spesiell stor grad. Jeg hadde mitt svare strev med å spa ut pepperkakedeig fra munn og svelg til hun minste, som på sin side svarte med å simulere lyden til grisen som nettopp var hamret inn i bordet til evig tid.

Jeg prøvde å ta time-out, men situasjonen var for lengst ute av min kontroll. De så på meg som en rekvisitt som tilfeldigvis var plassert på bordet der sammen med dem. Jeg lagde noen pepperkaker selv. Vanskelig var det. Blånissene spilte og sang på kjøkkenet. Babyen fokuserte mest på å spise deig. Jeg prøvde fortvilet å dele opp deigen i litt mindre biter. Bitene ble tydeligvis for små, for i et lite øyeblikk hvor jeg forsøkte å gi en konstruktiv tilbakemelding til toeren, som fortsatt brukte kjevlet som hammer, klatret babyen opp på bordet. Hun største som til tider har et ganske kreativt hode, jeg skal gi henne det, dyttet babyen over ende utover den utkjevlete deigen. «Pepperkakebaby!» ropte hun og begynte å skjære rundt hun som lå der. Som den gode faren jeg prøver å være, holdt jeg babyen nede, mens de to andre skar i deigen fra hver sin side. Jussi Björling sang «O Helga Natt» og julegrisen hylte. Vi var nesten ferdige da brannalarmen gikk. Den gjorde bare jobben sin. Røyken var relativt tykk. Da dukket fruen opp. Med et knips stoppet hun barnegråt og lek og moro, ja til og med brannalarmen og Jussi hadde vett nok til å holde kjeft. Stillheten var fullstendig, anarkiet var oppløst. Pepperkakebakingen hadde endelig fått en leder.pepperkaker

Basert på utførelsen av pepperkakeoppgaven, ble jeg satt til å rense alle vannlåsene i huset for hår. En oppgave jeg kjenner godt og behersker noenlunde. Oppe fra kjøkkenet hørte jeg «Vårres Jul» med Hans Rotmo. Han liker vel ikke brune pepperkakemenn spesielt godt. Selv har jeg mer problemer med pepperkakebakingen.

pepperkake

Design og illustrasjon: audun ink