trøst i nærområdene

I natt våknet minstejenta av mareritt. Da jeg kom inn til henne var hun gjennomvåt av svette og hes i stemmen. Hun hylte og var helt utrøstelig. Det gjorde selvsagt sterkt inntrykk å se hvor vondt den lille kroppen hadde det, der hun lå i mørket og strakte armene mot meg. Hun ville så gjerne bli med over i vår seng. Men jeg lot henne ligge. Jeg ga henne smokk og sa hun fikk trøste seg selv. Hjelp til selvhjelp. Dersom jeg tok henne over i vår seng, kunne det jo gå på bekostning av velferden til fruen og meg. Og det ville vi jo ikke.

Dessuten kan man trøste mange flere barn i sin egen seng, enn om man tar dem over i foreldrene sin seng.

Jeg tror mest på å hjelpe dem der de er.

Godt valg!

mareritt

 

forrige innlegg

50 shades of grey

neste innlegg

5 om dagen

3 kommentarer

  1. Svend Arne

    Jeg tror jammen du er inne på noe. Tror du og jeg er temmelig enige om at det er best å hjelpe dem der de er. Det blir jo bare mer av det om man gir etter.
    Svend Arne

    • Odd

      Hei Svend Arne
      Uten smilefjes, hermetegn eller noe form for stjerner kan du risikere at noen tror du mener det der. Og jeg vet heldigvis bedre enn det:)

      o

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink