vår tids siste tabu

Mens. Smak litt på ordet. Ikke akkurat et superlativ. Selv har jeg tre jenter. Gudbedre som jeg gruer meg. Det kommer til å være overalt. Premens, mens og postmens. De kommer til å kjøre samme system som de gjør med søvn: asynkront. Én har ikke mens, de andre menser. Hvis det er et verb? Heldigvis er det noen år til. Eller er det det? Jeg kan bekymringsverdig lite om mens. Men jeg er både redd og bekymret for konseptet.

Alle disse tankene kom brått og uforvarende skyllende over meg på jobb i dag. Men jeg kunne ikke undersøke dette mens jeg satt på jobb i åpent kontorlandskap. Tenk om man kom til å trykke bortpå «Google bilder». Blir man oppdaget da, kan man begynne å lete etter en ny arbeidsgiver. Og oppdaget det blir man. I fjor ble en stakkar i 4A oppdaget da han drev med litt research i forkant av et nært forestående legebesøk. Jeg vet ikke lenger hva han heter, han kalles bare Klam. Klam Bjørnvolleng.

mens_converted

Det norske språk har velsignet oss med et uttrykk for at vi ikke skal glemme den månedlige syklusen: «Imens». Språkrådet kunne selvsagt avskaffet ordet «imens» og sagt at det er «i mellomtiden» som gjelder. I stedet bruker de energien på nye ord som trusetrøye (body) og emneknagg (#). De får jobbe med sitt.

Ved lunsjtider var jeg så opprømt av bekymring at jeg ringte min kone. Hun responderte tørt at jeg kanskje kunne dreie bekymringene mine over på andre områder enn mens. Tenåringer, pubertet, hjemme-alene-fester, alkohol og ubeskyttet sex for eksempel. Da brast verden. Dette hadde jeg aldri tenkt på. Imidlertid kunne hun fortelle at det var noen år til det skulle brake løs. Jeg besluttet å dra hjem for å spise fiskeboller imens.

forrige innlegg

en god idé

neste innlegg

far sin dag?

1 kommentar

  1. LivMor

    Eg ler så tårene triller. Utrulig bra blogg. Flink du er.

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink