Vi ramler ned på sofaen. En barnelegging litt under pari er endelig unnagjort. Tre timer til vi skal legge oss. Vi har ikke en plan.

Jeg skrur på tv`n og svitsjer meg opp og ned gjennom de mest kjente kanalene. Ikke akkurat gullrekka. Jeg titter bort på den andre sofaen hvor fruen sitter med ansiktet gjemt bak en laptop

– Hei kjære. Hva skal vi gjøre?
– Nei…
– Skal vi se noe på tv?
– Hm…
– Hva vil du se på?
– Bare en side med noen sko.
– Jeg spurte hva du ville se på, ikke hva du gjorde.
– Hm…

Det er helt dødt. Jeg er alene i verden. Jeg gjør et forsøk til, det er jo viktig å snakke sammen i et forhold:

– Hva sa de i barnehagen i dag da, hadde kokosbollen sovet lenge?
– Hæ?
– Jeg spurte om vi skulle ta en luretur ned på soverommet nå som ungene sover?
– To timer

Jeg forstår veldig godt av svaret at hun ikke snakker om sex. Jeg skrur på tekst-tv. Den virker fortsatt.

Det går én og en halv time. Jeg svitsjer meg gjennom Hotell Cæsar, Farmen, hummerfiske i Alaska, Luksussmellen, nyhetssendinger og utallige reklamepauser. Ingenting som er verd å se. Etter et utall invitasjoner på Facebook prøver jeg å spille Candy Crush på mobilen. Bevares. Meningsløst. Jeg sender en varm og kjærlig tanke til Erna Solberg. Hvis du velger å fylle fritiden din med Candy Crush, kan du ikke ha et spesielt interessant liv.

Jeg piner meg gjennom værvarslet og kommenterer uengasjert noen regnbyger som kommer vestfra. Responsen fra den andre sofaen er kun et utpust. Hun er online. Moter, farger, barn, kvinneguider, byggeblogger og diskusjonsforum. Jeg vet ikke hva hun gjør. Jeg trøster meg med at jeg ikke ser noen kredittkort.

Endelig starter Sporten. Jeg retter meg opp i sofaen. Kveldens høydepunkt.
Under kjenningsmelodien registrerer jeg et faretruende dunk. Laptopen til fruen har blitt lagt på bordet. Internett er tomt. Ingenting mer å lese. Må sikkert vente på påfyll.

Så starter de begge to, helt synkront. Man skulle tro det var planlagt. Annemarta Giske i TV2 Sporten og Fruen i sofaen. Det største problemet er at Annemarta snakker litt lavt.

– Synes du det er mye å betale 2000 kr for ei bukse?
– Hm…
– Den er veldig fin altså.
– Bare dra du, jeg vil gjerne se Sporten jeg nå.
– Hva synes du om burgunder veggmaling?
– Kan vi ikke snakke om dette etter Sporten, ti minutter tar det?
– Det er viktig i et forhold å prate sammen.

Jeg justerer opp lyden. På tv`n vel og merke. Den andre lyden lar seg ikke justere med enkle tastetrykk. Ingen knapper jeg vet om i alle fall. Fra sofaen fortsetter det å komme en jevn strøm av informasjon, meninger og spørsmål. Ikke bare er oppstarten synkronisert, volumet virker også til å være tilpasset begivenhetene fra sportsverden. Jeg oppfatter bare enkelte nøkkelord som blander seg sammen med viktige sportsnyheter fra inn- og utland: Matpakker, sko, farger, baderomsinnredning, hageplanter, barneoppdragelse og reisemål. Det er mulig at denne listen inneholder temaer fra flere sportssendinger. Jeg scorer ikke veldig høyt på simultankapasitet.

Så kommer det et innslag om Larvik håndball, jeg skrur ned lyden og spør:

– Hva var det du sa?
– Hysj! Skru opp! Jeg vil høre dette!

Så er sporten slutt. Som ved et trylleslag blir det stille fra sofaen også. Laptopen er tilbake på fanget hennes. Jeg prøver å gjenskape hva Annemarta snakket om. Det går litt i surr. Jeg tviler på at Vålerenga skulle bestille ny solskjerming til Ullevål, det høres usannsynlig ut at Therese Johaug måtte huske å ta med kakao på turdag i morgen og minst like usannsynlig at Petter Northug hadde signert på leseskjemaet til toeren.

tv2sporten