voksentid

Det skyldes trolig ikke nissene. De er jo fullstendig turn-off. Da tror jeg heller det er kombinasjonen av håndball-EM, stearinlys og klementiner. En ekspert, eller en såkalt sexolog, vil sikkert pekt på forventningene inn mot jula og nærheten vi viser hverandre. Jeg har mer tro på at det er klementinene. Uansett, så kryper det seg inn en yr følelse i kroppen oppunder jul. En følelse av lyst og begjær.

engel

Det ble sendt sånne blikk dere vet. Ungene sov godt. Å ta en runde i sengehalmen ble besluttet. Nesten midt i uka, på en hverdag.

Jeg tente levende lys på soverommet. Og noe røkelse, som gjorde at det luktet forførende jasmin på hele rommet. Eller var det lavendel? Jeg rettet litt på lakenene, og klok av lårskade flyttet jeg nattbordet med det skarpe hjørnet litt bort fra senga. Jeg kjente det sitret i hele kroppen, jeg gledet meg. Dette kom til å bli bra.

Godt i gang, mente jeg å oppfatte at jeg lyktes svært godt med en stilling jeg nettopp hadde lært av en artikkel i en nettavis. Midt i en offensiv som hadde potensialet til å gå hele veien hjem, fanget jeg med ett opp en lyd fra naborommet. Et lite dunk. Det gikk kaldt nedover ryggen min. Jeg krympet meg. Både her og der. Jeg fortsatte, men responsen jeg fikk tilsa at virkningen av stillingen avtok. Jeg talte sekunder. En, to, tre: «Vræææl!». Jeg talte videre. Fire, fem, seks: Romstering i køyesenga på naborommet. Jeg krympet enda mer, og nærmet meg normaltilstand. Jeg hørte trinn ned stige. De rytmiske bevegelsene på denne siden av veggen, avtok i takt med økningen av de mer urytmiske bevegelsene på den andre siden. Toeren, som ikke er helt stø i klokka enda, snudde denne på hodet i tussmørket og proklamerte høylytt at det var en ny dag. Jeg hørte døra til eldstejenta slå opp, samtidig med at et gledeshyl fra naborommet fortalte at toeren slepte babyen ut av grindsenga. Fra vårt rom hadde hylene stilnet, men jeg fortsatte med håp om å få dem i gang igjen. Bare ungene forsvant opp i stua nå, så skulle jeg enda klare å få oss i mål.

Det ble stille et øyeblikk. Rett etterpå ble det ikke stille på mange øyeblikk. De sparket inn døra til rommet vårt. Lyset kom på. Det var som et opptog. De hoiet og skrek som det var 17. mai på julaften. Den nye stillingen hadde på ingen måte noen enkel måte exit-strategi. Armer og bein måtte stables i riktig rekkefølge for at ingen skulle komme alvorlig til skade. Det er vanskelig å vite hvor mye små barn oppfatter. Men i dette tilfellet ble det oppfattet nok til at det ville bli en krevende frokost neste morgen. Kanskje også en smule ubehagelig å hente i barnehagen. Det forstod jeg da jeg så ansiktsuttrykket til toeren som hadde festet blikket til eiendelen min som hang utenfor dyna. Da spørsmålene begynte å komme, sendte jeg alle opp i stua for å åpne julekalenderne. Klokka var halv elleve på kvelden.

Fruen avstod dessverre fra å fullføre med låst dør og ørepropper.  Jeg dro i dusjen i stedet.

sex

forrige innlegg

“se gnuen”

neste innlegg

på jakt med svigermor

1 kommentar

Comments are closed.

Design og illustrasjon: audun ink